Krigen om Oslo-abonnentene har ført Dagsavisen ut i det Klassekampen omtaler som en «opplagskrise». Alle ansatte over 62 år får nå tilbud om sluttpakke.
Det er reduksjon i avisens tildeling av pressestøtte som oppgis som grunn for nedbemanningen.
Flere aviser har fått kutt sammenliknet med nivå tidligere år. Dagsavisen mister i overkant av 6,3 millioner i denne runden – en reduksjon på over 18 prosent. Men de får likevel over 28 millioner i støtte fra staten. Mest får Klassekampen med nesten 40 millioner. Bergensavisen får 34 millioner.
I en e-post til Klassekampen forklarer Dagsavisens sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm at det er hard konkurranse i Oslo. Han skriver at «aviskrigen Amedia har innledet i Oslo», har vært dramatisk for avisa.
«Det er blitt en tøff konkurranse om lokaljournalistikken i Oslo, som sikkert er bra for leserne på kort sikt, men det uroer meg at alle parter ser ut til å tape penger på situasjonen og at den sånn sett kanskje ikke er bærekraftig på sikt», skriver han.
Medieforsker Tellef S. Raabe mener Dagsavisen må skylde på seg selv.
– Pressestøtteordningen er som den er. At Dagsavisen nå får problemer fordi de mister støtte fra et år til et annet, handler primært om at de ikke har kommet langt nok i det digitale omstillingsarbeidet – og at de på den måten har vært for seint ute med å utvikle en mer bærekraftig forretningsmodell, sier Raabe.
Han mener andre har kommet lengre i omstillingen enn Dagsavisen.
Totalt fordeler Medietilsynet 388,7 millioner kroner i produksjonstilskudd til 146 aviser i år. Det er en økning på 19 millioner kroner fra i fjor.
Dagen får 3 millioner kroner mindre, tilsvarende en nedgang på nesten 17 prosent, mens Vårt Land får en reduksjon på 4,2 millioner kroner, tilsvarande et fall på nesten 14 prosent.
Begge to har som Dagsavisen varslet nedbemanninger.