I Norge stiger sykefraværet, flere går over til avklaringspenger, og befolkningen blir eldre.

– Det vil kreve at hver skattyter betaler 14.000 kroner ekstra i året i skatt, sier avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien til E24.

Regneeksempelet fra Nav er utformet som en illustrasjon av hvor mye det vil kreve å finansiere de økte utgiftene til folketrygden de kommende ti årene.

I 2032 vil kostnadene for folketrygden beløpe seg til 717 milliarder kroner, ifølge en nylig rapport fra Nav og Helsedirektoratet. I 2022 utgjorde utgiftene til folketrygden 624 milliarder kroner i 2024-kroner.

– En aldrende befolkning er hovedgrunnen til de økte utgiftene, sier Lien til økonomiavisen.

Utgiftene til folketrygden forventes å øke fra 15,8 prosent av BNP i 2022 til 17,4 prosent i 2032. Dette indikerer at kostnadene for folketrygden vil stige i et raskere tempo enn veksten i den norske økonomien.

– Mye tyder på at andelen av statsbudsjettet som går til folketrygden også må øke. Derfor må det være nøkternhet i budsjettene fremover for å håndtere denne økningen, sier seksjonssjefen i Nav.

Lien forteller videre til E24 at regjeringens ønsker om å øke pensjonsalderen gradvis i Norge, er en god idé.

– Levealder øker og seniorer blir friskere, så forslaget om gradvis økning av pensjonsalder er fornuftig. Det vil isolert sett gi lavere pensjonsutgifter og økt sysselsetting, sier Lien.

Ifølge Nav har det i år vært høy vekst i sykefraværet, og mottagere av arbeidsavklaringspenger har også økt.