Dette er en kommentar.
Det var bare et spørsmål om tid før regjeringen Støre ville gå i oppløsning. Det underlige er at det varte så lenge som det gjorde.
Tar vi en nøyere titt på Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum, så blir det åpenbart at forholdet dem imellom var et fornuftsekteskap, ikke et kjærlighetsekteskap, og spesielt fornuftig var det aldri.
Mange mente lenge at Jonas Gahr Støre var nærmest en høyre-mann i forkledning, gitt hans bakgrunn og oppvekst. Reiulf Steen var en av dem.
Man kan si mye om striden om EUs 4. energimarkedspakke, men i denne striden har Jonas Gahr Støre endelig blitt helt tydelig og klar for oss alle: Hans politiske hjerte er europeisk og grønt. Det han slåss for, er norsk integrasjon i Europa.
Å gå i strid for EUs interesser i Norge, det er den norske striden han vil slåss.
Det er et prosjekt som har vært viktig for ham helt siden han var helt sentral i forhandlingene om EØS-avtalen, men som er blitt ekstra viktig gitt mulig amerikansk alenegang under Trump, og med den internasjonale ordenen som Støre mener er vital for en liten, åpen økonomi som Norge.
Dessuten: Det virker som kødd, men er helt sant. Jonas Gahr Støre tror at havvindeventyret minner om oljeeventyret.
Grønne MDG-Jonas er blitt overtydelig under denne striden: I mediene har både MDG- og Venstre-politikere nærmest stått i kø for å forsvare EU-direktivene, mens forsvaret fra Ap-politikere har vært mye mer lunkent.
Og den som kjenner Senterpartiet vet én ting: MDG og Venstre er motpolene til Senterpartiet. Og den som kjenner Venstre og MDG vet at de forakter Sp minst like intenst.
Ku-rap og dieseltraktorer er ikke vederstyggeligheter, men nødvendigheter for enhver Senterpartimann. At Jonas og Trygve giftet seg med hverandre kan kun forklares med at de arvet dette prosjektet fra sine forfedre.
Den første rødgrønne regjeringen ble dannet i 2005. Det var et prosjekt unnfanget av Åslaug Haga, Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg. De var enige om nesten alt, og kontrasten til Støre og Vedum kan nesten ikke bli større.
De er uenige om nesten alt: Støre vil ha mer EU, Vedum mindre. Og mens Støre tror at vi i fremtiden skal leve av hydrogen, batterifabrikker og flytende havvind, deler Trygve Slagsvold Vedum den dype forakten Senterpartiets libero Ola Borten Moe har uttrykt for disse grønne fantasiene.
Det var bare et spørsmål om tid før det hele ville havarere.
Det store spørsmålet er: Hva vil skje nå?
I det korte bildet vil Senterpartiet fortsette som støtteparti for Arbeiderpartiet, men for Senterpartiet kan det fort bli minst like attraktivt å bli støtteparti eller til og med medlem av en borgerlig regjering igjen.
Den politiske meningsforskjellen mellom Sylvi Listhaug, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum er minimal. Landbruket er ikke en stor post på det norske statsbudsjettet.
Ulempen er imidlertid at den politiske forskjellen mellom Høyre og Senterpartiet er minst like stor som den mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
I høst kan vi dermed få en situasjon hvor Høyre og Fremskrittspartiet vil måtte velge mellom Venstre og Senterpartiet som støtteparti.
Å velge mellom dem vil kanskje bli det vanskeligste valget Høyre og Frp må ta.