Hedgefondforvalter Tor Svelland (55) mener USAs finansiell og geopolitisk makt, er i ferd med å endres.

Viktigheten av den amerikanske dollaren kan vanskelig overdrives. I fjor var den involvert i nesten 90 prosent av alle transaksjoner, og som som andel av sentralbankenes valutareserver har den en andel på nesten 60 prosent. Dette gir USA stor finansiell og geopolitisk makt, skriver Dagens Næringsliv.

– For ti år siden trodde jeg ikke det var mulig, men nå skjer det. Aksen Kina, Russland, Iran, Saudi-Arabia, India og Brasil flokker seg sammen, og disse landene er ikke diktert av USA på samme måte som før. Jeg frykter det som skjer, for dette gjelder ikke bare råvarer. På teknologisiden er det en ekstrem «krig» mellom USA og Kina, sier Tor Svelland til avisen.

Han er grunnlegger av hedgefondet Svelland Capital.

Om de nevnte landene blir enige i en felles valuta, gjenstår å se. Blant annet vil Kina at yuan skal bli en global handels- og reservevaluta.

Men Yuan utgjør fortsatt ikke mer enn tre prosent av verdens valutareserver, men visse nøkkeltall tyder på at bruken av valutaen øker. I februar 2022, samme måned som krigen startet, lå bruk av yuan i handelsoppgjør på to prosent. Ett år senere var andelen mer enn doblet, til 4,5 prosent, ifølge beregninger fra Financial Times.

Brasils president, Lula da Silva, ga nylig uttrykk for at fremvoksende økonomier burde løsrive seg fra dollaren.

– Hver natt spør jeg meg selv hvorfor alle land må basere sin handel på dollaren, sa han.

Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets tror derimot at dollarens død er overdrevet.

– Hvis det skal skje, må vi få et alvorlig sammenbrudd i det amerikanske politiske og økonomiske systemet, og sannsynligheten for det er ekstremt liten, sier han til DN.