Dette er en kommentar.

«En rekke norske medieaktører går inn for å etablere et senter som skal styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon,» skriver DN.

Forslaget viser hvor dumme og servile norske mediefolk har blitt.

En rad med medieledere står frem som nå har kokt ihop nok et tiltak som de vil at skattebetalerne skal ta kostnadene for. Og det er ikke småtterier de vil ha heller: Om lag 100 millioner kroner hvert år.

Målet er angivelig «å styrke motstandskraften mot desinformasjon i befolkningen.» De har et foreløpig navn på senteret også: «Senter for kildekritikk.»

– Spredning av desinformasjon er en trussel som berører alle deler av samfunnet. Det er behov for en forsterket innsats på dette området. Vi må ta vare på det viktigste vi har, nemlig tilliten til hverandre og demokratiet vårt, sier Helje Solberg.

Hun er nyhetsdirektør i NRK og styreleder i Faktisk.no, og er «en av pådriverne bak forslaget,» skriver DN.

– Tanken er at det skal favne bredt både når det gjelder modell og eierskap og bli en del av totalberedskapen, sier Solberg.

Hun legger til at senteret «vil samarbeide med akademia, næringslivet, skoleverket, politi, forsvar og ulike organisasjoner.»

Nå skal hun ta permisjon fra jobben i NRK i seks måneder for å jobbe med konseptet.

Med seg på det «gode forslaget» er Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Faktisk.no og VG, for å nevne noen. Også NHO sier de støtter forslaget.

– Hvis vi som samfunn skal kunne stå imot desinformasjon og svekket tillit, er vi avhengige av bedre kompetanse om kildekritikk. Dette kan og bør hverken overlates til myndighetene alene, sier Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Null skille mellom mediene og staten

Floberghagens uttalelser er interessante, for de viser hvor fraværende selvinnsikten har blitt om norske mediers (mangel på) uavhengighet.

Norske medier ser åpenbart på seg selv som en del av staten, siden de her «tar ansvar» for å lære opp befolkningen. Dette er en viktig del av «totalforsvaret,» intet mindre.

Det faller ikke disse medielederne inn at myndighetene, egne myndigheter, kan være kilden til desinformasjon.

Denne blindsonen er spesielt påfallende når vi nettopp kan lese hva Meta-sjef Mark Zuckerberg skriver om hva amerikanske myndigheter presset på for når det gjelder å sensurere bort legitim informasjon om Covid-19.

Den samme ensidige fordømmelsen av kritiske innvendinger kom i Norge under pandemien, og de etablerte mediene spilte fullt på lag med myndighetene den gang også for å kjøre en «ansvarlig» linje overfor publikum og ikke spre «desinformasjon» og «konspirasjonsteorier.» Faktisk.no gjorde jobben sin som sensurorgan og øverste dommer over hva som var riktig og gal informasjon.

I praksis undertrykte de sannheten og banet vei for virkelig desinformasjon om vaksiner og virusets opphav.

Det initiativtakerne til dette nye senteret for kildekritikk (og mot desinformasjon) ikke forstår, dersom vi da skal anta at de handler i beste mening, er at kildekritiske systemer oppstår der det er konkurranse mellom reelt uavhengige aktører.

Et punkt er at mediene da bør være uavhengige av den lovgivende og utøvende makt, som en tredje statsmakt, men det annet er at mediene seg imellom må ha konkurranse.

Slik at om eksempelvis Aftenposten serverer bullshit og desinformasjon, så kan TV 2 godte seg over å være de som avslører dem.

Men norske medier er verken uavhengige av statens øvrige aktører eller av hverandre. De ser seg snarere som et fellesskap, noe dette initiativet er et sørgelig klart eksempel på.

Her har «de gode kreftene» (som de åpenbart ser seg selv som) tatt kontakt med hverandre på tvers av selskapsgrenser, og inkludert fagforeninger, næringslivsorganisasjoner og allerede statlig finansierte enheter som NRK og Faktisk.no, og nå spiller de inn overfor politikerne at dette senteret skal bli en del av statens formelle «totalberedskap.»

Men hvem eller hva skal da kontrollere at dette senteret, som styres av mediene og av staten, ikke undertrykker sannheten og bedriver desinformasjon? Og dette er ikke bare en hypotetisk problemstilling, for med Covid-19 har vi nettopp fått sett hvor langt myndighetene og mediene går i å gjøre dette.

Og ikke bare skal man ha et slikt senter, det skal også oppdra barn og unge i skolene, og oss voksne, i å se verden på den måten dette senteret mener er riktig og sant.

Og det folket som skal bli «oppdratt,» skal også betale for det i form av 100 millioner kroner i året.

Det er helt absurd at et slikt forslag i det hele tatt blir fremmet i fullt alvor. Det viser i hvilken grad norske mediefolk har forlatt forståelsen av hva en fjerde statsmakt burde være.

Og de er helt uvitende om hvorfor kapitalisme og konkurranse igjen og igjen vinner over kommunisme og sentralisert planlegging.

Reelt mediemangfold og beinhard kniving om å avdekke sannheten er det beste forsvar mot desinformasjon. Ingen kan være fritatt for mistanken om å fremme nettopp sprøyt og usannheter.

Ikke en gang et senter for kildekritikk, aka Sannhetsministerium.

I denne saken synes jeg faktisk det er oppløftende at redaktør Erik Waatland i Medier24 også er respektløst kritisk til forslaget. Det han skriver er verdt å sitere i lengde:

Hvorfor denne uendelige trangen til å bygge nye initiativer? Trenger vi virkelig et nytt senter hver gang utfordringene endrer form? Eller er det på tide at vi i stedet tar et skritt tilbake og ser på hvordan vi kan bruke de verktøyene vi allerede har på en mer effektiv måte?

Selvfølgelig vil presseorganisasjonene rope hurra for nok et initiativ, men er det ikke snart på tide å se om vi kan bruke ressursene vi allerede har bedre? Burde ikke de snart utallige presseorganisasjonene jobbe for å utfordre skolen til å bli bedre på å lære unge om kildekritikk? Det skulle man tro er en bedre løsning enn enda et initiativ som koster skattebetalerne skjorta.

Det er ingen tvil om at kampen mot desinformasjon er viktig. Men det er heller ingen tvil om journalistikken vår er det største botemiddelet mot nettopp desinformasjon. Hva med å bruke ressursene på det – i stedet for å nok en gang rope til staten om millioner av kroner – på enda mer byråkrati? Ved å prioritere det daglige arbeidet i redaksjonene, sikre at vi har tid og ressurser til grundig research, og være til stede der ute hvor desinformasjonen sprer seg, kan vi gjøre en reell forskjell.

Amen.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Ole Asbjørn Ness begynner som feature-redaktør i iNyheter: – Medieverdenen vil revolusjoneres