Tidligere utenriksminister Børge Brende (H) erkjenner at han ikke fortalte sannheten da han først ble spurt om kontakten med Jeffrey Epstein.
Under Stortingets høring onsdag fastholdt han samtidig at kontakten først begynte etter at han gikk ut av regjeringen.
– Ikke ærlig
Børge Brende møtte onsdag i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om kontroll og kultur i utenrikstjenesten. Brende var utenriksminister for Høyre fra 2013 til 2017, før han ble ansatt som president og administrerende direktør i World Economic Forum (WEF).
Han valgte selv å innlede forklaringen med kontakten med den avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Brende hevdet at han ikke hadde kontakt med Epstein mens han var utenriksminister, og at deres første møte fant sted i 2018. Han beskrev den senere kontakten som tre middager samt utvekslinger på e-post og SMS.
Da komiteens saksordfører ba ham bekrefte at det heller ikke hadde vært annen kontakt med Epstein mens han satt i regjering, svarte Brende mer forbeholdent:
– Etter mitt beste skjønn hadde jeg ikke det.
Brende erkjente samtidig at han tidligere hadde gitt uriktige opplysninger om kontakten.
Da Aftenposten spurte ham i november 2025 om han hadde møtt Epstein, benektet Brende dette. Etter at det amerikanske justisdepartementet offentliggjorde nye dokumenter, kom det frem at han hadde møtt Epstein tre ganger.
Under onsdagens høring beklaget Brende det tidligere svaret og forklarte videre at han fryktet at kontakten skulle bli tolket som mer omfattende enn den var, og at saken kunne ramme WEF. Han karakteriserte selv håndteringen som dårlig dømmekraft.
Brende har tidligere opplyst at han ble introdusert for Epstein av den norske diplomaten Terje Rød-Larsen. Det første møtet fant sted i mars 2018, mens den siste kjente middagen var 13. juni 2019, rundt tre uker før Epstein ble pågrepet, ifølge Aftenposten.
Offentliggjorte dokumenter inneholder også et bilde av Brende hjemme hos Epstein sammen med Rød-Larsen og tidligere Trump-strateg Steve Bannon, samt skriftlig kontakt mellom Brende og Epstein.
Brende har fastholdt at han ikke kjente til Epsteins kriminelle bakgrunn da kontakten begynte, skriver Aftenposten.
Grillet om WEF-millioner
Brende måtte også svare på spørsmål om forholdet mellom norske myndigheter og World Economic Forum.
Under høringen viste kontrollkomiteens leder Per-Willy Amundsen (FrP) til at Norge har sendt 124 millioner kroner til WEF-tilknyttede prosjekter. 70 millioner av disse ble utbetalt mens Brende var utenriksminister.
Amundsen utfordret Brende på om han burde ha erklært seg inhabil. Brende avviste dette og viste til at han ikke selv hadde deltatt i beslutningene om de aktuelle tildelingene.
Han opplyste også at pengene til WEF kom fra departementer han ikke hadde ansvar for.
Brende avviste dessuten at han hadde benyttet sitt tidligere nettverk i UD i særlig grad etter at han ble WEF-president. Han beskrev kontakten med norsk UD som svært begrenset og viste blant annet til at organisasjonen benyttet sveitsiske myndigheter ved en rekke arrangementer.
Børge Brende skal ha hatt en årslønn i WEF på omlag 19 millioner kroner, og skal ha tjent over 70–80 millioner kroner samlet direkte fra vervet.
Les også: Solberg tar kraftig oppgjør med Brendes Epstein-kontakt
Diskuterte global styring
I e-poster fra september 2018 mellom Epstein og Brende skriver sistnevnte at «Vi trenger en ny global struktur», og peker på WEF som unikt posisjonert i samspillet mellom privat og offentlig sektor.
Epstein svarer at Davos etter hans syn kan erstatte FN, og trekker frem områder som cybersikkerhet, kryptovaluta, genetikk og behovet for internasjonal koordinering i en tid preget av svekket tillit og teknologisk omveltning.
Videre viser Epstein til erfaringer fra Trilateral Commission, og argumenterer for å gjøre Davos til et mer permanent globalt forum for politisk og økonomisk dialog.
Trilateral Commission er et privat, ikke-statlig internasjonalt nettverk etablert i 1973 for å fremme samarbeid mellom Nord-Amerika, Europa og Asia. Organisasjonen samler ledere fra politikk, næringsliv, akademia og medier til lukkede møter og politiske diskusjoner uten formell beslutningsmyndighet, men med mål om å påvirke gjennom ideer og nettverk.
Samtidig har nettverket over tid også møtt kritikk og gitt grobunn for mistanker om elitestyring og manglende demokratisk innsyn.
Les også: Fjernet fra Bilderberg-styre
Fjernet fra flere internasjonale verv
Epstein-avsløringene førte tidligere i år til at WEF satte i gang en ekstern gjennomgang av Brendes kontakt med finansmannen. Brende kunngjorde senere at han gikk av etter åtte år som organisasjonens toppsjef.
WEF opplyste samtidig at den eksterne juridiske gjennomgangen ikke hadde avdekket ytterligere forhold utover det som allerede var offentlig kjent, mens Brende fastholdt at beslutningen om å gå av var hans egen, ifølge Aftenposten.
Brendes navn også var fjernet fra nettsidene til to internasjonale organisasjoner. Så sent som 17. januar var han oppført som medlem av China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED), et råd han hadde vært tilknyttet siden 2005. Rådet består av kinesiske og internasjonale medlemmer, og gir politiske anbefalinger til den kinesiske regjeringen.
Han var i desember også oppført som styremedlem i Harvard International Negotiation Program.
Brende ble også fjernet fra styringskomiteen i Bilderberg-gruppen. Han hadde vært medlem siden 2019 og sto fortsatt oppført så sent som i mars, men var i april flyttet over til listen over tidligere medlemmer. Det ble ikke oppgitt noen offisiell begrunnelse for endringen.
Stortingets høring har et bredere formål enn Brendes personlige kontakt med Epstein. Kontroll- og konstitusjonskomiteen undersøker blant annet kontrollen med bistandsmidler og hvorvidt kultur, nettverk og manglende kontroll i utenrikstjenesten kan ha gjort systemet sårbart for kameraderi eller korrupsjon.