Flere profilerte økonomer reagerer kraftig på hvordan de ble møtt av politikere i NRKs «Debatten». De mener faglige beskrivelser basert på offentlig statistikk ble møtt med angrep og spekulering om motiver.
Tirsdag møttes økonomer og politikere i NRKs «Debatten» for å diskutere nordmenns privatøkonomi. Reaksjonene fra økonomhold kom raskt etter sendingen.
Det skriver E24, som først meldte om saken.
– Urovekkende
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets viste blant annet til at nordmenn generelt har høy levestandard og argumenterte for at nordmenn samlet sett har bedre råd enn for fem, ti og 15 år siden.
Det fikk Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til å steile.
– Jeg blir kvalm hver gang jeg hører høytlønte bankøkonomer forklare folk at det å ha dårlig råd bare er en følelse, sa Martinussen på Debatten.
Hun anklaget også bankøkonomer for å representere aktører som «ribber» nordmenn gjennom høye renter.
Frp-leder Sylvi Listhaug gikk på sin side etter økonomenes bruk av gjennomsnittstall og mente problemet er at økonomer «lever livet i et regneark», mens vanlige mennesker kan oppleve en helt annen økonomisk virkelighet.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener politikerne gikk etter økonomene som personer fremfor å imøtegå de faglige argumentene.
– Objektiv fremstilling av fakta fra fagpersoner blir møtt med personangrep og nesten sjikane fra ytre høyre til ytre venstre, skriver Jullum på LinkedIn, gjengitt i en artikkel av E24.
Han beskriver utviklingen som «urovekkende» og mener politikere står fritt til å prioritere annerledes enn økonomer anbefaler, men ikke bør avvise faktabeskrivelser eller så tvil om fagpersoners motiver.
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie, reagerer på det samme. Hun viser til at økonomene i programmet presenterte analyser bygget på offentlig statistikk fra blant annet SSB.
– Det var harde angrep på deres integritet som fagpersoner på en måte jeg ikke har observert i offentlige debatter tidligere, sier Haugland til E24, og mener denne typen ordskifte kan svekke tilliten både til offentlig statistikk og til fagpersonene som analyserer den.
Les også: Nordmenn kutter kjøtt og fisk – på grunn av økte priser (+)
Hva viser tallene?
Tallene gir samtidig støtte til deler av argumentasjonen på begge sider av debatten.
Husholdningenes disponible realinntekt økte med 3,2 prosent i 2025, etter en vekst på 2,7 prosent året før. Kjøpekraften økte dermed for andre år på rad etter nedgang i 2022 og 2023, ifølge SSB.
Målt per innbygger var realinntekten i 2025 imidlertid omtrent tilbake på nivået fra 2021. SSB understreker dessuten at statistikken viser utviklingen samlet og ikke hvordan inntektsveksten er fordelt. Enkelte husholdninger kan derfor fortsatt ha fått dårligere råd som følge av prisvekst, selv om kjøpekraften samlet sett i samfunnet har økt.
SSB har også dokumentert økende økonomisk stress blant boligeiere de siste årene. Andelen boligeiere som oppga at det var vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, økte fra 2,8 prosent i 2021 til 6,2 prosent i 2024.
Les også: Britisk økonom går løs på Norges Bank: Bruker feil medisin
Samtidig økte andelen som manglet minst ett materielt gode fra 8,9 til 16,2 prosent. Høyere renteutgifter trekkes frem som en mulig viktig forklaring, melder SSB.
Dermed viser statistikken både en bedring i husholdningenes samlede kjøpekraft de siste to årene og at deler av befolkningen samtidig opplever betydelig økonomisk press.
Les også: Støres «Trygg Styring» har blåst opp staten, økt inflasjon og hevet renten