Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Norge synker sakte. Det skjer ikke på grunn av ytre fiender, men på grunn av de som styrer oss. Vi ser politikere som sløser bort milliarder, dekker over egne feil og later som om alt er under kontroll.

Men for folk flest er det alt annet enn kontroll. Prisene øker, velferden svekkes, og tilliten til de som sitter på toppen er i fritt fall.

Likevel fortsetter de å kaste penger rundt seg som om de spiller Monopol. Konsulenter, symbolpolitikk og PR-kampanjer – alt for å redde sitt eget image. Og nå skal de ruste opp Forsvaret for milliarder. Men ærlig talt: Hvem skal slåss for dette landet, når vanlige folk har mistet troen på dem som styrer det?

Et land kan ha verdens beste våpen, men uten mennesker som tror på det de forsvarer, er det verdiløst. Under krigen hadde vi en motstandsbevegelse – folk som risikerte alt for landet sitt, fordi de trodde på det Norge sto for. Men hva får vi ved en krig nå? Når stoltheten er borte og tilliten er knust, hva skal vekke kampviljen da?

Politikerne river sakte ned den patriotismen som en gang bandt oss sammen. Når du ødelegger troen på landet, ødelegger du også viljen til å kjempe for det. Folk er lei. Tilliten er borte. Stoltheten, som en gang gjorde oss sterke, blir spist opp av arroganse og inkompetanse på toppen.

Når stoltheten forsvinner, er det bare et tidsspørsmål før alt rakner. For et land uten stolthet, uten samhold og uten ærlighet – det er ikke et land som står opp når det gjelder. Det er et land som legger seg ned.

Så igjen: Når tilliten forsvinner, hvem blir egentlig igjen å kjempe for Norge?