Teknologiaksjene fikk en kraftig nedtur på Wall Street etter at Google-eieren Alphabet mistet nær 500 milliarder dollar i børsverdi. Amazon falt også etter skuffende kvartalstall, mens nye tall viser at amerikansk økonomi vokser raskere enn ventet. Samtidig holder Europas sentralbank renten uendret, og oljeprisen stiger igjen etter et nytt angrep mot et tankskip i Hormuzstredet.
Torsdag ble en brutal dag for flere av de største amerikanske teknologiselskapene.
Alphabet, morselskapet til Google, falt 12,6 prosent på Wall Street etter at selskapets kvartalsrapport skapte ny bekymring for de enorme investeringene i kunstig intelligens. Fallet barberte nesten 500 milliarder dollar av selskapets børsverdi.
Ifølge The Wall Street Journal var svakere vekst enn ventet i Googles søkevirksomhet en viktig årsak til kursfallet. Samtidig stiller investorene stadig flere spørsmål ved hvor raskt de omfattende KI-investeringene vil gi tilstrekkelig avkastning.
Nasdaq-indeksen falt 1,4 prosent, mens S&P 500 gikk tilbake 0,3 prosent til 7.720,39 poeng. Dow Jones falt 0,3 prosent til 52.342,56 poeng.
Nedgangen var likevel ikke bred. Associated Press melder at omtrent fire av fem selskaper i S&P 500 faktisk steg torsdag. Det var de største teknologiselskapenes fall som trakk hovedindeksene ned.
Amazon skuffer – KI-investeringene sluker penger
Etter at Wall Street stengte torsdag, kom nye tall som forsterket bekymringen rundt KI-boomen.
Amazon rapporterte en kvartalsomsetning på 201,94 milliarder dollar, en vekst på 12 prosent. Likevel var både omsetningen og resultatet per aksje svakere enn analytikerne hadde ventet.
Selskapets skytjeneste AWS var lyspunktet, med en omsetningsvekst på 39,3 prosent til rundt 46 milliarder dollar.
Men veksten krever enorme investeringer. Amazon planlegger å bruke rundt 220 milliarder dollar på investeringer i år, i stor grad knyttet til datasentre og KI-infrastruktur.
Ifølge Associated Press hadde Amazon en negativ fri kontantstrøm på 42,4 milliarder dollar de siste tolv månedene. Aksjen falt rundt syv prosent i etterhandelen.
Også brikkeprodusenten Intel skapte bekymring. Selskapet meldte om svakere etterspørsel etter PC-er og økende kostnader som følge av mangel på minnebrikker.
Intel opplyste dessuten at en eksplosjon ved en fabrikk i Israel førte til to ukers produksjonsstans, med anslått inntektstap på rundt 600 millioner dollar fordelt over to kvartaler.
Reuters skriver at flere KI-relaterte selskaper også falt i etterhandelen. Utviklingen viser hvordan investorenes bekymring nå omfatter både finansieringen av KI-utbyggingen og den mer tradisjonelle teknologibransjen.
Amerikansk økonomi vokser raskere enn ventet
Samtidig som teknologiselskapene møter motbør, viser nye tall at amerikansk økonomi fortsatt er sterk.
USAs bruttonasjonalprodukt vokste med en annualisert rate på 3,4 prosent i tredje kvartal, opp fra 2,2 prosent i andre kvartal.
Ifølge det amerikanske handelsdepartementets statistikkbyrå BEA skyldes veksten blant annet høyere forbruk, økte investeringer og større offentlige utgifter.
Investeringene i teknologi og databehandling bidro betydelig til oppgangen. Boligmarkedet utviklet seg derimot svakt, blant annet som følge av høye lånerenter.
Inflasjonen er fortsatt et problem. Nye tall viser at prisveksten målt ved PCE-indeksen var 3,6 prosent i september sammenlignet med samme måned året før. Kjerneinflasjonen, som holder mat og energi utenfor, var 3,1 prosent.
Tallene fra BEA viser samtidig at amerikanernes disponible realinntekt falt 0,3 prosent fra august til september.
Den sterke økonomiske veksten gjør det mindre presserende for sentralbanken å redusere renten. Samtidig kan vedvarende høy inflasjon føre til at lånekostnadene holder seg høye lenger.
Europas sentralbank holder renten – frykter dyrere energi
Den europeiske sentralbanken besluttet torsdag å holde sine tre viktigste styringsrenter uendret.
Innskuddsrenten blir dermed liggende på 2,50 prosent.
I sin rentebeslutning peker sentralbanken på at høye energipriser øker risikoen for sterkere inflasjon, samtidig som de kan svekke den økonomiske veksten.
Sentralbanken understreker at de langsiktige virkningene av energikrisen fortsatt er usikre. Dyrere energi kan gradvis slå inn i priser på transport, industrivarer og tjenester.
Det skaper et krevende dilemma. Høyere renter kan dempe prisveksten, men samtidig gjøre situasjonen vanskeligere for bedrifter og husholdninger.
Finansieringsforholdene i euroområdet har allerede blitt strammere siden forrige rentemøte.
Oljeprisen stiger etter nytt angrep i Hormuzstredet
Oljeprisen steg fredag morgen etter meldinger om et nytt angrep mot et tankskip i Hormuzstredet.
Brent-olje for levering i desember steg 1,04 prosent til 116,08 dollar fatet klokken 04.23 norsk tid. Den mer omsatte januarkontrakten lå på 112,19 dollar.
Ifølge Reuters ble et tankskip truffet av eksplosive innretninger festet til en mindre båt. Det britiske sjøfartssikkerhetssenteret UKMTO meldte om hendelsen, men det var ikke umiddelbart klart hvem som sto bak.
Oljeprisen var dermed på vei mot sin fjerde måned på rad med oppgang. Brent hadde steget nesten elleve prosent hittil i oktober.
En uavhengig oppdatering fra The Wall Street Journal viste tidligere på natten at Brent-kontrakten lå på 115,44 dollar fatet, opp 0,5 prosent klokken 01.30 norsk tid.
Markedet følger samtidig nye diplomatiske forsøk mellom USA og Iran. Visepresident JD Vance har tatt kontakt med iranske myndigheter, men det er foreløpig ikke meldt om noe gjennombrudd.
Hva betyr dette for Norge?
Utviklingen i verdensøkonomien kan få betydelige konsekvenser for Norge.
Den høye oljeprisen styrker inntektene fra norsk petroleumsvirksomhet, men kan samtidig bidra til høyere internasjonal inflasjon. Det kan gjøre det vanskeligere for Norges Bank å redusere renten.
Norske finansielle investeringer er også eksponert mot utviklingen i amerikanske teknologiselskaper. Oljefondet har store eierandeler i blant andre Alphabet, Microsoft og Amazon.
Dersom investorene fortsetter å stille spørsmål ved lønnsomheten i KI-investeringene, kan ytterligere kursfall påvirke verdien av fondets aksjeportefølje.
Samtidig viser de sterke amerikanske veksttallene at verdens største økonomi fortsatt har betydelig motstandskraft. For norsk eksportindustri kan det være positivt, selv om høye renter og energipriser fortsatt skaper usikkerhet.
De siste økonominyhetene er iNyheters oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i internasjonal økonomi og finansmarkeder.
Fredag 30. oktober 2026. Laget ved hjelp av KI.