Bruken av hormonbehandling blant norske kvinner i overgangsalderen har økt kraftig de siste årene. Nå kan ytterligere 50.000 kvinner få behandlingen på blå resept. Ordningen er anslått å koste staten mellom 65 og 86 millioner kroner ekstra i året.
Det opplyser Direktoratet for medisinske produkter (DMP), som fredag varslet en utvidelse av blåreseptordningen for kvinner med alvorlige og langvarige overgangsplager.
Voldsom økning siste fem år
I dag får rundt 13.000 kvinner hormonbehandling dekket gjennom blåreseptordningen. Med de nye kriteriene kan ytterligere 50.000 få offentlig støtte til behandlingen.
Utvidelsen gjelder kvinner med blant annet hetetokter, nattesvette og plager knyttet til tørre slimhinner.
Endringen kommer samtidig som stadig flere norske kvinner bruker hormonbehandling. Ifølge DMPs egne tall økte antallet kvinner over 40 år som fikk utlevert slike legemidler fra rundt 198.000 i 2019 til 295.000 i 2024.
Veksten har vært særlig kraftig siden 2022:
- 2021: 214.193 kvinner.
- 2022: 226.521 kvinner.
- 2023: 255.215 kvinner.
- 2024: 295.441 kvinner.
Det tilsvarer en økning på nær 38 prosent på bare tre år.
Enda kraftigere har veksten vært for systemisk hormonbehandling, som tilfører hormoner til hele kroppen gjennom blant annet tabletter, plaster eller gel. Her steg antallet brukere fra 88.453 i 2021 til 153.046 i 2024 – en økning på hele 73 prosent.
Og veksten har fortsatt.
Nyere tall fra Folkehelseinstituttet, omtalt av forskning.no, viser at nær 350.000 kvinner fikk utlevert hormonpreparater i 2025. Apotekforeningens statistikk viser dessuten at mengden utleverte hormondoser fortsatte å øke kraftig i første halvår 2026.
Direktoratet peker på større oppmerksomhet om overgangsplager og mer nyansert kunnskap om behandlingens fordeler og risiko som mulige forklaringer på utviklingen.
Les også: Kan hormonendringer i overgangsalderen bli feiltolket som et dårlig ekteskap?
Millionregning for staten
Frem til nå har kvinnene i all hovedsak betalt behandlingen selv.
I 2024 var hele 95,5 prosent av brukerne selvfinansierte, mens bare 4,5 prosent fikk kostnadene dekket helt eller delvis gjennom refusjonsordninger. Samme år utgjorde omsetningen av egenfinansiert hormonbehandling nesten 296 millioner kroner, opp fra 179 millioner i 2020.
Den nye ordningen innebærer at staten overtar en større del av regningen.
Ifølge VG er de årlige merutgiftene anslått til mellom 65 og 86 millioner kroner.
Det er imidlertid ikke snakk om at alle kvinner i overgangsalderen automatisk får gratis behandling. Legen må fortsatt vurdere den medisinske nytten opp mot risikoen for bivirkninger, blant annet brystkreft og blodpropp.
Les også: Søker etter mannlige forsøkspersoner for testosterontilskudd
Kan risikere helseplager
Ifølge Direktoratet for medisinske produkter gir hormonbehandling som kombinerer østrogen og gestagen en økning i risikoen for brystkreft. Direktoratet anslår mellom to og fire ekstra tilfeller per 1000 kvinner som bruker behandlingen i fem år.
Hormonbehandling i tablettform er også forbundet med økt risiko for blodpropp. Ifølge Helsenorge øker dessuten risikoen for hjerneslag dersom behandlingen påbegynnes etter fylte 60 år eller mer enn ti år etter overgangsalderen. Østrogenbehandling uten tillegg av gestagen eller progesteron øker også risikoen for livmorkreft hos kvinner som fortsatt har livmoren.
Vanlige bivirkninger omfatter uregelmessige blødninger, ømme bryster, kvalme, hodepine, oppblåsthet og humørsvingninger. Plagene går ofte over etter noen måneder.
Les også: Er kjemisk kastrering av kvinner så lurt?
Menn får ikke samme refusjonsordning
Til sammenligning opplever også menn en naturlig nedgang i kjønnshormoner med alderen.
Testosteronnivået begynner vanligvis å synke gradvis fra 30–40-årsalderen, noe som hos enkelte kan gi redusert sexlyst, energinivå og muskelmasse, men også svekket motivasjon, initiativ og psykisk velvære. Hormonet påvirker blant annet hjernens belønningssystem, som spiller en sentral rolle for menneskers drivkraft og motivasjon.
Menn får imidlertid normalt ikke testosteronbehandling på blå resept som følge av aldersrelatert hormonfall alene.
Ifølge Norsk legemiddelhåndbok kreves det som hovedregel påvist hormonmangel som skyldes sykdom eller skade. Fagmiljøene viser til mangelfull dokumentasjon for nytten av testosteronbehandling ved lettere aldersrelatert hormonmangel.
Les også: Faktisk.no: Bør gutter og menn sjekke testosteronnivået sitt?