Hvorfor blir mennesker værende i forhold som bryter dem ned? Elisabeth Hatlem mener svaret ofte ligger i det som kalles et «traumebånd» – et sterkt følelsesmessig bånd som kan gjøre det svært vanskelig å forlate en voldsutøver.

– Man blir avhengig av voldsutøveren. Det høres veldig rart ut, men det er noe som heter traumebånd, sier Hatlem i podkasten til Shurika Hansen.

Hatlem er grunnlegger av Foreningen Mot Psykisk Vold, foredragsholder og forfatter av boken Et Bedre Liv Etter Psykisk Vold.

Hun beskriver traumebåndet som en av forklaringene på hvorfor mennesker kan bli værende i destruktive relasjoner – eller gå tilbake igjen etter at de har forsøkt å bryte ut.

De gode øyeblikkene holder båndet i live

Ifølge Hatlem handler det om vekslingen mellom dårlige perioder og øyeblikk der voldsutøveren igjen er varm, nær eller kjærlig.

– Man får dopamin, man får oksytocin, man får alle disse gode hormonene som fyller kroppen og gjør at du føler deg bra, sier hun.

Hun mener de gode øyeblikkene kan minne den utsatte om den første fasen i forholdet – da alt kanskje opplevdes trygt, nært og intenst.

– Det minner deg om den fasen da lovebombingen foregikk. Du tror at «nå får jeg se denne personen igjen som jeg forelsket meg i», sier Hatlem.

Det er nettopp disse små periodene med kjærlighet og nærhet som, ifølge Hatlem, gjør det mulig for båndet å bestå.

– Disse gode øyeblikkene er kritiske for at du skal opprettholde dette båndet. Hvis det ikke hadde vært noen gode øyeblikk, så hadde ikke kontrollen vært der, og da hadde ikke traumebåndet blitt der, sier hun.

Lengter etter personen man møtte i starten

Hatlem beskriver hvordan de positive periodene ofte blir kortere og sjeldnere jo lenger relasjonen varer. Samtidig kan den utsatte fortsette å lengte etter personen slik vedkommende fremsto i begynnelsen.

– Når all kjærlighet forsvinner, når du ser sinne eller likegyldighet, eller når den ekte personen egentlig er fremme, da higer du hele tiden etter den personen du en gang ble kjent med, sier hun.

Hun sammenligner denne lengselen med abstinenser. Den utsatte vet hvordan forholdet en gang føltes, og kan fortsette å håpe på at denne versjonen av partneren skal komme tilbake.

– Det er akkurat som at du har abstinenser og venter på å få en dose, sier Hatlem.

Det kan ifølge henne gjøre det svært vanskelig å bryte fullstendig.

– Det er veldig mange som går tilbake igjen og igjen til voldsutøvere. Det er veldig vanskelig å forlate en voldsutøver, sier hun.

Begynner ofte helt annerledes

Hatlem knytter traumebåndet til det hun omtaler som «lovebombing» i starten av enkelte destruktive forhold. Da kan den nye partneren være svært oppmerksom og gi mye kjærlighet, ros, nærhet eller gaver.

– Du blir satt på en pidestall og du føler at noen endelig ser deg for den du er, sier Hatlem.

Hun beskriver også hvordan partneren kan interessere seg sterkt for den andres behov, drømmer og sårbarheter. Hvis den ene ønsker mye nærhet, kan vedkommende få mye nærhet. Hvis det er ros og bekreftelse som savnes, kan det komme i store mengder.

Hatlem mener dette kan bidra til at forholdet tidlig blir opplevd som helt spesielt.

– Det er jo en helt berusende følelse egentlig, at noen gir deg så mye oppmerksomhet, sier hun.

Kontrollen kommer gradvis

Psykisk vold er ifølge Hatlem sjelden åpenbar fra første dag. Hun beskriver det som et mønster som utvikler seg over tid.

– Kontrollen er ofte veldig usynlig. Man merker det ikke i det hele tatt. Og det er det som gjør det så vanskelig, sier hun.

Det kan begynne med ting som virker romantiske eller omsorgsfulle.

Partneren kan ønske at paret skal være mer alene sammen, eller gradvis gjøre det mindre attraktivt å være sammen med venner og familie. Hatlem mener kontrollen gjerne blir tydeligere først når den utsatte allerede er sterkt knyttet til forholdet gjennom barn, bolig, ekteskap eller et felles liv.

– Jo mer investert man er i relasjonen, desto lettere kan kontrollen bli tydeligere, forklarer hun.

– Det må være et mønster over tid

Hatlem er samtidig tydelig på at en vanskelig episode eller en dårlig periode ikke automatisk er psykisk vold. For henne er det avgjørende at det finnes et mønster over tid.

– Det må være et mønster over tid for at man skal kunne si at det er psykisk vold, sier hun.

Det samme gjelder når hun omtaler traumebånd.

Poenget er ikke at alle sterke eller intense kjærlighetsforhold er farlige, men at en gjentatt veksling mellom nedbrytning og belønning kan gjøre den utsatte stadig mer følelsesmessig bundet til den som utøver kontroll.

Kan være vanskelig selv etter bruddet

Hatlem mener slike erfaringer også kan sitte lenge i etter at forholdet er avsluttet. Hun forteller at mennesker kan bruke mange år på å bearbeide det de har opplevd.

For henne er det viktig at man ikke bare forsøker å skyve erfaringene bort.

– Man trenger å få bearbeidet det for å komme videre. Da trenger man først og fremst kunnskap, man trenger innsikt, man trenger noen å snakke med som forstår, sier hun.

Gjennom Foreningen Mot Psykisk Vold møter Hatlem mange som forteller om relasjoner de har hatt vanskelig for å komme ut av.

Hun mener spørsmålet «hvorfor gikk du ikke bare?» derfor bommer på det som faktisk skjer. For den som står utenfor, kan løsningen virke enkel.

For den som står midt i relasjonen, kan båndet til voldsutøveren være nettopp det som gjør det så vanskelig å gå.