Handelens Miljøfond dro inn nesten én milliard kroner fra plastposer i fjor, og sitter på verdier for nær to milliarder. Likevel søker fondet om fire millioner kroner fra en offentlig støtteordning, avslører Nettavisen.
Samtidig viser årsregnskapet at direktøren mottok over to millioner kroner i lønn, pensjon og godtgjørelser.
– Uforståelig og respektløst
Handelens Miljøfond, også kjent som Plastposefondet, finansieres gjennom plastposeavgiften kundene betaler i norske butikker. Av en vanlig plastpose til rundt syv kroner går mesteparten til fondet – fire kroner per bærepose.
Fondet hadde inntekter på 973 millioner kroner i 2025, mens utgiftene utgjorde rundt 440 millioner. Inkludert finansinntekter endte årsresultatet på hele 692 millioner kroner i overskudd. Videre viser årsregnskapet at fondet hadde en egenkapital på 1,89 milliarder kroner ved utgangen av året.
Likevel har Handelens Miljøfond søkt om fire millioner kroner fra Svalbards miljøvernfond, som deler ut rundt 20 millioner kroner årlig til miljøtiltak. Søknaden tilsvarer omtrent en femtedel av den årlige støttepotten.
Tidligere leder i Naturvernforbundet og Greenpeace, Truls Gulowsen, reagerer kraftig.
– Jeg synes det er helt uforståelig og respektløst at Handelens miljøfond har søkt om Svalbard-midler. Er det en aktør som ikke trenger mer penger, er det jo nettopp HMF, sier han til Nettavisen.
Gulowsen mener milliardfondet risikerer å fortrenge mindre organisasjoner som har langt færre midler til rådighet. Han tar også til orde for å revurdere hele ordningen, slik at pengene fra plastposeavgiften heller kan gå direkte til statskassen.
Les også: Stor nedgang i salg av plastposer etter prisøkning
Direktøren mottok over to millioner
Daglig leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind, forsvarer søknaden.
– Vi er gjerne med i et spleiselag fremover og har satt av midler til dette, men det er ikke handelens ansvar å fullfinansiere fortsatt rydding på Svalbard, sier hun til Nettavisen.
Hun opplyser til avisen at fondet siden 2023 har brukt mellom fem og ti millioner kroner årlig på rydding på Svalbard. På spørsmål om hvorfor fondet ikke kan fortsette å betale, til tross for milliardformuen, viser hun til hvor plastavfallet kommer fra.
– Avfallet vi finner på strendene på Svalbard stammer i liten grad fra norsk handel og norske forbrukere. Derfor mener vi det er riktig at denne regningen deles på flere fremover.
iNyheters gjennomgang av fondets årsregnskap viser at Cecilie Lind i 2025 mottok 1.838.470 kroner i lønn, i tillegg til 224.773 kroner i pensjonsutgifter og 29.319 kroner i annen godtgjørelse.
Samlet utgjorde dette 2,09 millioner kroner.
Årsrapporten viser også at Lind har en avtale om ni måneders etterlønn ved opphør av arbeidsforholdet.
Til sammenligning utgjør de fire millionene fondet nå søker om fra Svalbards miljøvernfond underkanten det dobbelte av de samlede årlige godtgjørelsene og pensjonsutgiftene knyttet til direktørstillingen.
Les også: Subsidiekongen: Staten betalte milliardærens «grønne» transportskifte