Israels statsminister Benjamin Netanyahu ber president Isaac Herzog om benådning i sin langvarige korrupsjonssak, et trekk som kan få store politiske og juridiske konsekvenser. Det melder Financial Times.
Forespørselen, sendt av Netanyahus advokater søndag, følger flere offentlige oppfordringer fra USAs tidligere president Donald Trump om å benåde den israelske lederen.
Netanyahu understreker i sin egen henvendelse at han ikke erkjenner noen skyld, men mener at hensynet til offentligheten tilsier en benådning.
– Til tross for min egen personlige interesse i å fortsette rettssaken og bevise min uskyld frem til full frifinnelse, tror jeg at hensynet til allmennheten krever noe annet, skriver Netanyahu i et brev til Herzog.
Statsministerens advokater argumenterer for at en benådning vil tillate ham å vie all sin tid til statlige anliggender og bidra til å hele splittelsen i landet, som har vært dyp siden etterforskningen startet i 2016. Netanyahu ble siktet for bestikkelser, svindel og tillitsbrudd i tre separate saker knyttet til påstått fordelshandel og mottak av gaver fra mediemagnater og andre velstående støttespillere.
Herzogs kontor betegner Netanyahus forespørsel som «ekstraordinær» og sier at den vil bli vurdert nøye sammen med juridiske råd. Presidenten kan i ekstreme tilfeller benåde personer selv før en endelig dom, men eksperter påpeker at dette vanligvis forutsetter en skylderkjennelse. Det er uklart om Netanyahu vil gå med på dette, eller om en eventuell benådning vil kreve at han midlertidig trer tilbake fra embetet.
Opposisjonspolitikere reagerer sterkt på benådningsforespørselen. Yair Lapid, leder for opposisjonen, sier i en videohilsen til Herzog at det ikke kan gis benådning uten at Netanyahu erkjenner skyld og trekker seg fra politikken.
– Du kan ikke gi ham benådning uten en erkjennelse av skyld, et uttrykk for anger og en umiddelbar tilbaketrekning fra politisk liv, sier Lapid.
Netanyahus benådningsanmodning kommer midt i et politisk klima preget av hans regjeringskoalisjons forsøk på å begrense domstolenes makt, noe som i 2023 førte til omfattende demonstrasjoner mot regjeringen. Prosessen rundt forespørselen kan ta flere uker.