Oljefondet hadde en negativ avkastning på 14,1 prosent i et 2022.
Det kommer frem i en pressemelding fra Norges Bank Investment Management (NBIM), som er den delen av sentralbanken som forvalter oljepengene på vegne av regjeringen og folket.
Oljefondets avkastning ble på minus 1.637 milliarder kroner i fjor, eller minus 14,1 prosent. For å sette tallet i perspektiv så utgjør tapssummen omtrent et statsbudsjett.
Det nest største tapet var i finanskrise-året 2008 da avkastningen ble på minus 633 milliarder, ifølge E24.
– Markedet har vært preget av krig i Europa, høy inflasjon, og stigende renter. Dette påvirket både aksjemarkedet og rentemarkedet negativt på samme tid, noe som er uvanlig. Samtlige aksjesektorer hadde negativ avkastning bortsett fra energi, sier Oljefondets leder Nicolai Tangen ifølge en meldingen.
– Vi er investert i over 9000 selskaper. Vi har ingen steder å gjemme oss, sier Tangen.
Det ble tidligere bestemt at fondet skulle trekke seg helt ut av Russland, men det var ikke like lett.
– Vi er ikke ute av Russland. Vi er helt fastlåst på grunn av sanksjoner, sier fondets nestleder Trond Grande.
Nestlederen forklarer at depotbanken fondet bruker er under sanksjoner, og kan derfor ikke bistå med verken selge eller kjøpe.
– Vi kan heller ikke vite om en eventuell kjøper er under sanksjoner. Selger vi til noen som er sanskjonert, så bryter jo vi sanksjonene, så det er heller ikke mulig, sier Tangen.
Slik ble avkastningen på fondets ulike investeringer i 2022:
- aksjeavkastningen ble på minus 15,3 prosent i fjor
- renteinvesteringene hadde en avkastning på minus 12,1 prosent
- eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på 0,1 prosent
- avkastningen på unotert infrastruktur (så langt ett havvindprosjekt) ble på 5,1 prosent
Fondet ble til sammen tilført 1085 milliarder kroner i 2022. Det er uten sammenlikning den høyeste årlige tilførselen til fondet i historien.
Oljefondet føler seg ranet i fullt dagslys: – Toppledelsen stjeler pengene våre