En fersk studie fra University of Trento, gjennomført på oppdrag fra helse- og ernæringsappen ZOE, viser at veganere har en betydelig sunnere tarmflora enn personer som spiser kjøtt og meieriprodukter.
Det var Veggisnytt.no som først skrev om saken.
Studien, som involverte over 21 000 deltakere fra USA, Storbritannia og Italia, og er publisert i Nature, har gitt ny innsikt i hvordan kosthold påvirker tarmens mikrobiom.
Forskerne analyserte avføringsprøver fra deltakerne for å undersøke hvilke matvaner som fremmer et sunt mikrobiom, som er et viktig aspekt for både tarmhelse og generell velvære. Resultatene viste at veganere, som utelater alle animalske produkter, hadde den mest gunstige sammensetningen av tarmbakterier.
Vegetarianere, som spiser plantebasert kost, men fortsatt inkluderer meieriprodukter og egg, hadde også en sunn tarmflora, men ikke like variert som veganernes.
Kjøttspisere mindre sunne
De som spiste kjøtt, derimot, viste seg å ha færre «gode» bakterier i tarmen og et høyere antall bakterier som er koblet til betennelsestilstander og andre helseproblemer, som irritabel tarm (IBS), dårlig metabolsk helse og økt risiko for tarmkreft.
– Det vi fant, var at microbiomet i tarmen hos kjøttspisere var assosiert med dårligere metabolsk helse og økt forekomst av betennelse, mens de som spiste et vegansk kosthold hadde markører i sin tarmflora som man vet henger sammen med en bedre kardiometabolsk helse, uttalte forskerne i en pressemelding.
Studien fremhevet også at et kosthold rikt på kjøtt, spesielt rødt kjøtt, kan over tid bidra til utviklingen av kroniske helseproblemer som mage- og tarmplager, samt høyere risiko for kardiovaskulære sykdommer og diabetes. Derimot, ved å inkludere mer plantebasert mat, kan selv kjøttspisere forbedre tarmfloraens mangfold og bidra til bedre helse.
– Dess større utvalg av varierte plantebaserte matvarer vi spiser, dess større blir mangfoldet av nyttige mikrober i tarmene våre, uttalte Nicola Segata, en av forskerne bak studien.
Kjøttspisere bør dermed øke inntaket av plantebasert mat, spesielt frukt, grønnsaker og fiberrik mat, ifølge forskerne.
Les også: Det blir stadig flere vegetarianere og veganere i Norge
Potensielle skjevheter og mangler i studiens metodikk
Selv om studien gir interessante funn, er det flere faktorer som bør vurderes kritisk. Forskerne fremhever flere av utfordringene til undersøkelsen i Discussions-delen av studien.
For det første er kostholdsdataene i studien selvrapporterte. Deltakerne kan ha vanskeligheter med å vurdere nøyaktig hva de spiser, noe som kan føre til unøyaktigheter og skjevheter i resultatene. Denne typen data kan ikke alltid gi et fullstendig bilde av deltakerens faktiske kosthold over tid.
Tarmmikrobiomet er dessuten komplekst, og selv om forskerne identifiserte spesifikke mikrober knyttet til ulike kosthold, er det fortsatt uklart hvordan disse mikrober påvirker helsen på lang sikt. Videre kan genetiske faktorer, stress, antibiotikabruk og andre livsstilsvalg spille en betydelig rolle i hvordan mikrobiomet utvikler seg.
Studien gir dermed et øyeblikksbilde av tarmens mikrobiom, men mangler langsiktige data som kan vise om de observerte helsefordelene ved et plantebasert kosthold holder seg over tid.
Det er viktig å være oppmerksom på at plantebaserte dietter også innebærer risiko for mangel på næringsstoffer som vitamin B12, jern og omega-3 fettsyrer. For de som følger et plantebasert kosthold, vil det være nødvendig med kosttilskudd og nøye planlegging for å sikre at man får i seg alle nødvendige næringsstoffer.
Les også: Dyrevernsorganisasjon: – Et sexforbud for kjøttspisende menn ville vært hensiktsmessig
Mer forskning er nødvendig
Studien er et viktig tillegg til annen forskning som peker på mulige helsefordeler for et plantebasert kosthold, spesielt hva gjelder kardiometabolsk helse. Men selv om et plantebasert kosthold ser ut til å isolert sett fremme tarmhelse, er det også mulig at et variert kosthold med både plantebaserte og animalske produkter kan ha positive effekter på mikrobiomet.
Det er usikkert om et strikt plantebasert kosthold er nødvendig for å oppnå god tarmhelse, og det er også andre faktorer på helsen fra et plantebasert kosthold som bør vurderes.
Selv om et plantebasert kosthold kan være en effektiv strategi for å støtte tarmhelsen og redusere risikoen for flere livsstilssykdommer, er det viktig å merke seg at den ikke nødvendigvis gir et entydig svar på hva som er det beste kostholdet for alle mennesker, samt andre livsstilsykdommer og plager.
Kosthold bør tilpasses individuelle helsebehov og livsstil, og det finnes fortsatt flere faktorer som påvirker tarmhelsen, som for eksempel stress, fysisk aktivitet og genetikk. Det er derfor viktig å ha en helhetlig tilnærming til kosthold og helse, og vurdere dietter individuelt.