Nordmenn elsker å reise, og spesielt unge nordmenn er eventyrlystne og vil gjerne tilbringe et skoleår i utlandet. Norge har en nesten 80 år lang tradisjon for ungdomsutveksling, siden AFS Norge ble grunnlagt som den første utvekslingsorganisasjonen i 1947.
– Mens norske ungdommer setter kursen mot utlandet for å bo hos gjestfrie vertsfamilier, er det blitt vanskeligere å finne vertsfamilier i Norge, sier Camilla Fensbekk, styreleder i AFS Norge i et leserinnlegg.
Hvert år søker unge utenlandske elever seg til Norge for å oppleve kulturen, naturen, skolesystemet, og for å lære språket. Fram til 2020 ankom over hundre utenlandske elever hvert år med AFS. Disse ungdommene ble plassert hos vertsfamilier over hele landet – både i byer og på bygda.
Men noe har endret seg etter pandemien, mener styrelederen.
– Det kan virke som om vi nordmenn har mistet noe av gjestfriheten vår, sier Camilla Fensbekk.
– Mens over hundre familier sto klare for å åpne sine hjem før pandemien, sliter vår organisasjon nå med å rekruttere førti familier, som er antall elever som har søkt seg hit.
Mangelen på vertsfamilier rammer hele bransjen, og kollegaer fra andre utvekslingsorganisasjoner rapporterer om samme problem, ifølge AFS.
– Hvordan bransjen rammes er et spørsmål, men et enda viktigere spørsmål er hva denne utviklingen forteller om samfunnet vårt, skriver Fensbekk.
Fra potensielle vertsfamilier får organisasjonen ofte til svar at det er «dårlig timing».
– Barna er ennå små, hytta skal pusses opp, og i tillegg har strømprisene økt. Dessuten skal de feriere i Sverige to uker i mars, forteller Fensbekk.
Samtidig har en norsk ungdom fått vertsfamilie i Panama, hvor hun skal dele rom med vertssøster på 8 år, og i hjemmet bor også bestemor og bestefar.
– Familien har ikke mye å rutte med, men de gleder seg til å ta imot «La Vikinga». Hvorfor har det seg slik at «verdens rikeste land» ikke har interesse av å ønske elever velkommen på samme måte? spør Fensbekk.
Hun tror årene med pandemi og krig har gjort nordmenn mer redde for det som er ukjent.
– Selv om det kreves noe innsats, får vertsfamiliene mye tilbake. De får se sin egen kultur gjennom andres øyne, og den «kjedelige» hverdagen deres blir til noen andres eventyr, mener Fensbekk. «Knekkebrød med brunost blir plutselig en kulinarisk opplevelse, hytteturen en eksotisk ferie, og det første snøfallet om vinteren et minne for livet.»
Fensbekk påpeker at utveksling ikke bare er en opplevelse for livet for elevene, men også for vertsfamiliene.
– I fjor gjennomførte AFS International en global spørreundersøkelse med mer enn 3000 tidligere vertsfamilier. Familiene svarte at de satt igjen med en helt unik forståelse og kulturell innsikt etter å ha tatt imot en utvekslingselev. Ikke minst ga det familien en unik mulighet til å ta del i et globalt fellesskap, sier hun. «Undersøkelsen viste også at barna i vertsfamiliene fikk bedre kommunikasjonsevner og økt motivasjon til å lære mer om andre språk og kulturer.»
Med andre ord, utveksling går begge veier.
– Men hvordan har det seg slik at norske ungdommer reiser ut i verden, får kulturell innsikt og minner for livet, uten at vårt samfunn ønsker å tilby det samme for utenlandske ungdommer som ønsker seg til Norge? spør Fensbekk.
– Akkurat nå venter over halvparten av elevene våre i spenning på å få vite hvem de skal tilbringe året sitt med i Norge. Uten en familie å bo hos kan ikke disse ungdommene komme hit på utveksling. Det er selvsagt en enorm skuffelse for dem, men også et tap for lokalsamfunnet de kunne ha deltatt i. Det lokale fotballaget mister en ivrig chilensk forsvarsspiller. Klassen blir aldri kjent med den japanske eleven som ville lære seg å stå på ski, eller den tyske eleven som ville engasjere seg i bygdas Røde Kors, sier Fensbekk.
– Så hvorfor ikke være litt gjestfri? avslutter Camilla Fensbekk, styreleder i AFS Norge.