Et rungende nei til det islamfascistiske symbolet hijab i politiet

Avatar photo
Lily Bandehy
Samfunnsdebattant, forfatter og spaltist i iNyheter
Publisert 31. oktober 2026 | 16:47

Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

Denne diskusjonen dukker nå opp for minst tredje gang, med de samme argumentene i ny drakt for å få hijaben inn i politiet og på andre arbeidsplasser. Og det er i Politiforum debatten går.

Nå bruker mange tredjegenerasjons muslimske invadere, som har infiltrert norsk jus, media og politikk, begreper som passer inn i demokratiet og likestillingen, for å undergrave nettopp likestillingen og få hijaben inn i politiet og andre sektorer. Deres viktigste misjon er å islamisere Norge.

Politiuniformen, brannvesenets uniformer og andre statlige uniformer representerer den norske staten. Uniformen, med alle sine detaljer og symboler, forteller oss: Dette er Norges politi. Den bærer med seg Norges tusenårige historie, våre tradisjoner og vår nasjonale identitet, en historie som også er preget av Norges kristne arv og en kristen kongetradisjon.

Disse detaljene er ikke ubetydelige. De er en del av det som gir uniformen dens særpreg og historiske betydning. Uniformen representerer en stat som tilhører alle som bor i Norge, uansett etnisk bakgrunn. Nettopp derfor mener jeg at uniformen bør bevares slik den er, og at dens historiske uttrykk ikke bør endres for å tilpasses ulike religiøse symboler.

Det handler ikke om hvem som får være norsk politi, men om hva politiuniformen skal representere. Den skal uttrykke statens identitet, historie og autoritet, og bidra til tillit og troverdighet hos alle som bor i Norge, uansett etnisitet.

Om hijab og arbeidslivet

De tre kronikkforfatterne Mona Lajili, Mads Andenæs og Imama Akram skriver i Politiforum:

«Kvinner som bruker hijab, er i praksis utestengt fra deler av arbeidslivet fordi religiøse hodeplagg ikke tillates som en del av uniformen. Det gjelder blant annet i politiet og i deler av vekterbransjen.»

Hvis kronikkforfatterne hadde hatt tilstrekkelig kunnskap om islam og Koranen, ville de forstått at den spesifikke hijaben vi ser i dag, ikke har grunnlag i Koranens vers. Ifølge profeten Muhammed skulle muslimske kvinner dekke seg til, men ikke nødvendigvis med den hijaben vi kjenner i dag.

Skjermbilde Politiforum

Islam er ikke bare religion. Det er også ideologi og politikk. Hijaben er en del av denne politikken. Dette ble særlig tydelig i Iran i 1979, da Khomeini etablerte det islamske regimet. Hijaben ble et symbol på det nye regimets makt og et middel til å markere religiøs og politisk tilhørighet. Den spesifikke hijaben slik den ble påtvunget kvinner under dette regimet, ikke bare handler om tro, men også om islamfascisme og kontroll over kvinner.

Les Koranen. Les islams historie og historien til muslimske land. Se på bilder fra før 1979. Hvor finner dere denne spesifikke hijaben? Det er dette jeg mener kronikkforfatterne overser når de framstiller hijab først og fremst som et religiøst plagg og et spørsmål om tilgang til arbeidslivet.

Om likestilling og diskriminering

Kronikkforfatterne skriver også:

«Samtidig forbyr likestillings- og diskrimineringsloven forskjellsbehandling på grunn av religion.»

Dette argumentet mener jeg er håpløst, fordi hijaben selv er diskriminerende. På mange måter markerer den et skille mellom ren og uren, mellom muslimer og ikke-muslimer. Hvor mange kvinner i Norge bruker hijab? Tall viser at moskeene har rundt 200 000 medlemmer. Hvis vi antar at en tredjedel er kvinner, blir det cirka 65 000 kvinner. Og Hvor mange av dem skal jobbe i politiet? Betyr det at hensynet til en liten gruppe skal prioriteres foran hensynet til fem, seks millioner mennesker som er etnisk norske eller innvandrere, og som ikke nødvendigvis støtter hijab?

Hvilken tillit skal jeg og mange andre kvinner som har rømt fra hijaben, ha til en politibetjent med hijab? Hva med homofile, jøder, indere, ateister, bahá’íer og humanister? Hva med jenta som har vært ute og drukket litt og blir voldtatt, eller gutten som trenger politiets hjelp?

Hvem kan ha tillit til en politikvinne med hijab som en del av uniformen, når hijaben etter mitt syn signaliserer en religion eller ideologi som rangerer mennesker etter kjønn og religion? Det handler om et menneskesyn der du må være mann og praktiserende muslim for å bli regnet som et fullverdig menneske. Hvordan kan kvinner med hijab være nøytrale i alle saker når de samtidig er så «religiøse» at de mener de må bruke hijab? Hvis de er så religiøse at de må følge slike regler, finnes det mange andre yrker de kan velge, som ikke kommer i konflikt med ideologien deres.

Hvis en kvinne er så religiøs at hun må bruke hijab, og samtidig mener at hun ikke kan hilse på menn, hvordan skal hun da arbeide som politi på gata eller på et kontor? Skal hun bare være en pyntedukke som sitter på kontoret og sender andre ut i praktisk arbeid? Hva om hun er på gata og ser en mann angripe en kvinne? Skal hun la det skje fordi religionen hennes nekter henne å komme i kontakt med det motsatte kjønn?

Se bare komikken i å ha hijab på en politikvinne!

Om mangfold

Kronikkforfatterne hevder også at et forbud mot hijab vil «hindre mangfold». Dette mangfoldskortet har blitt brukt i alle år for at moskeer og ulike islamske nettverk og organisasjoner skal få økonomisk støtte og bli prioritert i arbeidslivet. Milliarder av norske skattekroner som kunne vært brukt på viktigere ting, har blitt brukt med henvisning til mangfold. Men vi ser resultatene av denne politikken i hele Europa. Nå brenner Frankrike av mye av det mangfoldet som politikerne har ønsket å fremme.

Se på muslimske land. Se på hijaben og hvordan den visker ut mangfoldet. Når islamfascismen, med hijaben som sin uniform, infiltrerer en bydel, en sektor eller et land, vil den søke å dominere. Se hvordan hijaben har bidratt til å viske ut kulturelle særtrekk og nasjonale drakter. Den signaliserer først og fremst at kvinnen tilhører ummaen, det muslimske fellesskapet. Hvor ble det av folkedraktene i Iran, Afghanistan, Jemen, Syria, Libanon og mange andre land? Altfor mye av den kulturelle variasjonen har blitt skjøvet til side. I Iran risikerer kvinner vold og straff fordi de ikke dekker håret med hijab. Selv kvinner med tradisjonelle klær kan bli rammet dersom sløret er for tynt og flettene eller panneluggen synes. Khomeinis regime brukte hijaben som et redskap for å viske ut kulturelle særtrekk, begrense kvinners frihet og styrke islamfascismens makt. Og dere krever om at hijaben skal bli en del av politiet uniform i Norge?

Uansett hva vi kaller hijaben, mener jeg at den kan bidra til å markere et skille mellom kvinner og menn, mellom ulike religioner og mellom etniske grupper. Derfor må politiuniformen skal være som det er.  Politiet skal representere hele befolkningen. Hvorfor skal politiet gå med hijab når uniformens oppgave er å representere staten og skape tillit på tvers av religioner og bakgrunn?

Hijab i norsk politi – hva er forskjellen?

Hva er egentlig forskjellen mellom en politikvinne med hijab i Norge, moralpolitiet i Iran og kvinner i ulike terrorgrupper som Fatemiyoun, Hamas og Hizbollah?

Jeg mener at en kvinne som krever å bruke hijab i politiuniform og begrunnes med islam og sharia, oppstår spørsmålet om hva som veier tyngst: norske lover som bygger på likeverd og likestilling, eller religiøse regler som kan komme i konflikt med disse prinsippene.

Argumentene om mangfold og likestilling brukes stadig for å få hijaben inn på flere arbeidsplasser og inn i offentlige uniformer. Jeg mener at dette ikke handler om reell likestilling eller mangfold, men om en politisk utvikling som bidrar til å islamisere Norge. Og hva skjer når islam får større innflytelse i samfunnet? Jeg mener vi allerede ser tegn til mindre rom for ytringsfrihet, religionskritikk og likestilling. Se på debatten om jødiske barnehager, reaksjonene på karikaturtegninger og hvordan saker som berører islam, blir omtalt i mediene.

Det er på tide at vi tør å diskutere disse spørsmålene åpent, uten å bli stemplet som rasister eller islamofober.

Jeg inviterer kronikkforfatterne til en åpen debatt. Jeg ønsker å diskutere argumentene deres og vise hvorfor jeg mener at dette ikke bare handler om religion og retten til å delta i arbeidslivet, men også om politikk, makt og hvilken retning Norge skal ta.

mest lest