Japan tar et nytt og symboltungt steg tilbake til kjernekraft. Regionen Niigata ventes mandag å gi sin tilslutning til å gjenstarte Kashiwazaki-Kariwa – verdens største kjernekraftverk målt i installert kapasitet – nesten 15 år etter Fukushima-ulykken.
Det melder KSL, basert på japanske myndighetskilder.
Vendepunkt etter Fukushima
Kashiwazaki-Kariwa-anlegget, som ligger rundt 220 kilometer nordvest for Tokyo, ble stengt sammen med store deler av Japans kjernekraftsektor etter jordskjelvet og tsunamien i 2011, som førte til nedsmeltingen ved Fukushima Daiichi. Totalt ble 54 reaktorer stengt i kjølvannet av ulykken.
Siden da har Japan gradvis gjenåpnet kjernekraftverk som del av en bredere energistrategi. Av de 33 reaktorene som fortsatt regnes som teknisk operative, er 14 allerede satt i drift igjen, ifølge KSL, som viser til japanske energimyndigheter.
Kashiwazaki-Kariwa skiller seg ut både i størrelse og politisk betydning. Anlegget består av sju reaktorer og har lenge vært sett på som et nøkkelbidrag dersom Japan skal redusere sin avhengighet av importert kull, olje og flytende naturgass.
Les også: India åpner kjernekraftsektoren for private selskaper
Del av bredere energidreining
Prosessen har vært politisk sensitiv. Selv om nasjonale myndigheter har godkjent anlegget etter omfattende sikkerhetsoppgraderinger, har lokal støtte vært avgjørende. Regionen Niigata har i flere år holdt igjen sin endelige godkjenning, med henvisning til beredskap, evakueringsplaner og tillit til operatøren.
Ifølge KSL ses den ventede regionale godkjenningen som et signal om at motstanden er i ferd med å gi etter, i takt med økende energipriser, klimamål og bekymring for energisikkerhet.
Les også: Thorium Norway sikrer ti års tilgang på thorium
Gjenstarten skjer samtidig som Japan har varslet en mer offensiv kjernekraftpolitikk. Regjeringen har de siste årene justert sin energiplan for å åpne for både lengre levetid på eksisterende reaktorer og bygging av nye, mer avanserte anlegg.
Kashiwazaki-Kariwa kan dermed bli et symbol på Japans energipolitiske kursendring: fra nær total kjernekraftstans etter Fukushima – til en mer pragmatisk linje der kjernekraft igjen ses som nødvendig for både klimamål, lav og stabil strømpris, samt energisikkerhet.