Den tidligere KrF-politikeren Truls Olufsen-Mehus, som nå er medlem av Konservativt, har spurt ChatGPT om hvordan djevelen ville tatt over vestlig sivilisasjon dersom han ønsket at vi skulle følge de onde planene hans. Svaret har vakt oppsikt i sosiale medier.

Olufsen-Mehus kaller seg selv verdipolitiker, og dyrker åpent sin kristne tro i sosiale medier og engasjerer seg stort i samfunnsdebatter rundt verdispørsmål.

Med kunstig intelligens på fremmarsj, fikk han ideen om å stille ChatGPT følgende spørsmål:

«Hvis du var djevelen og hadde som mål å få den vestlige verden og Norge til å følge dine onde planer, hvordan ville du gått frem for å oppnå det?»

Den kunstige intelligensen gav ham et svar bestående av syv nøkkelpunkter:

1. Erosjon av kulturell identitet. Ved å fremme ekstreme individualistiske ideer og kontinuerlig kritikk av historisk arv og verdier, kan folk oppleve en distanse til sine røtter og felles historie. Dette kan skje gjennom å undergrave nasjonale verdier, distansere folk fra kulturell arv og tro, og erstatte disse med en flytende global identitet uten sterke fellesskap.
2. Nedbygging av familieenheten. Familien er grunnlaget for et sterkt samfunn. Ved å fremme et narrativ der familien sees som gammeldags og fremme idéen om at individets frihet er overordnet fellesskapet, kan man undergrave familiens betydning. Det kunne inkludere promotering av løsere familiebånd og støtte til løsninger som setter individet før familien.
3. Relativisme og undergraving av sannheten. Hvis man kan få folk til å tro at alt er subjektivt, og at det ikke finnes absolutter, blir samfunnet lettere å manipulere. Dette kan innebære en jevn strøm av falsk informasjon, forvirring om kjønnsroller og biologiske fakta, og ideen om at alt er «flytende» og kan defineres av individet selv, uten høyere sannheter.
4. Avskaffelse av religiøs tro og moralske verdier. Religion har lenge vært et anker for moralsk kompass. Å oppfordre til sekularisering, og å framstille religion som utdatert, «undertrykkende,» eller som en hindring for personlig frihet, kan skape en avstand mellom folk og troen. Dette vil føre til et samfunn uten en felles forståelse av rett og galt, og som derfor blir mer påvirkelig for raskt skiftende ideologiske trender.
5. Materialisme og distraksjon gjennom underholdning. Få folk til å fokusere på materielle gevinster og forbruk, og på kontinuerlig underholdning og stimuli, slik at de ikke har tid eller energi til å reflektere over større spørsmål. Forsterk og promoter trenden mot en kultur basert på forbruk, kortsiktig nytelse og underholdning, i stedet for en som er basert på dyptgående forståelse og mening.
6. Polarisering og splittelse av samfunnsgrupper. Jo mer splittet folk er, jo vanskeligere blir det for dem å samle seg rundt felles verdier. Fremme uenighet og konflikt mellom ulike samfunnsgrupper kan føre til fremmedgjøring, mistillit, og skape en atmosfære der samarbeid og samhold blir umulig. Dette kan skje gjennom identitetspolitikk og fokuset på forskjeller fremfor fellesskap.
7. Svekking av utdanningssystemet. Utdanning kan brukes til å forme tankesett. En svekkelse av kritisk tenkning og en overfokusering på spesifikke ideologiske perspektiver kan forme fremtidige generasjoner til å bli mer konforme og mindre kritiske til strukturer og autoriteter som kan ha destruktive intensjoner.

iNyheter har stilt ChatGPT omtrent det samme spørsmålet med et par ulike formuleringer, og vi har fått stort sett de samme svarene.

Olufsen-Mehus har delt svaret han fikk på sin Facebook-side, hvor han har fått stor respons. Flere i kommentarfeltet opplever at svarene i stor grad gjenspeiler den faktiske samfunnsutviklingen de siste årene.

– Jøss, gjekk AI frå å vera wokest i klassen, til plutseleg å skildra samfunnsutviklinga? Kan den vera hacka? spør Anne Kalvig, norsk religionsviter og radikalfeministisk aktivist.

– Til å få gåsehud av! Dette er et helt realistisk bilde av dagens samfunn influert av globalistbevegelsen. Det er dette som er ondskap, og ondskapen selges naturligvis inn som godhet. Slik har det alltid vært, skriver Kjetil Tveit.

– Dette er i høyeste grad det som foregår i dag. Polariseringen har vi i klimadebatten, pandemien, kriger, bistand og politikk. Utdanningssystemet indoktrinerer folk til å tro på etablerte sannheter. Vi trenger jo ikke djevelen når politikerne og makteliten gjør den samme jobben, skriver Kjetil Hansen.

Truls Olufsen-Mehus sier til iNyheter at han ble positivt overrasket av det som vanligvis er en politisk korrekt KI.

– Svarene representerer dessverre for ofte mainstream politikk og medienarrativ i en trist utvikling jeg har varslet mot i flere år, sier han.

– Kjenner du igjen noen av «djevelens» planer i dagens samfunn?

– KI-djevelens taktikk med å lede folk vill ved å pushe ideologi inn i barnehage og skole med kjønnsforvirring er fremtredende. Det samme er postmodernistisk relativisme at det ikke skal finnes absolutt sannhet, som fører til avmakt og selvsensur og passivitet.

Olufsen-Mehus tror til og med ateister kan få tent en gnist når de ser ChatGPTs oppfatning av djevelens metoder.

– Men hva eller hvem er egentlig «djevelen»?

– Djevelen er han som hvisker løgntanker om oss selv og om andre, som anklager deg med skam og som sår tvil om det sanne. Djevelen hater bønn, omvendelse og tilgivelse, så det fokuserer jeg på når jeg ber om beskyttelse i Jesu navn, sier Olufsen-Mehus, og fortsetter:

– Skal man tolke dette som planene til et tenkende eksternt vesen, eller en ånd som også mennesket kan innta? Mennesker har i alle tider blitt påvirket av djevelen og hans onde ånder, det er slik enda. Djevelens mål er løgn, tyveri, ødeleggelse og drap. Det er ikke uvanlig å oppdage for en åndsfylt kristen om et medmenneske er underlagt åndsmakter som de trenger å bli satt fri fra.

Ifølge Store Norske Leksikon (SNL), er djevelen en ond ånd som særlig i kristendommen og islam er ansett som herskeren over de onde makter eller selve det onde personifisert. I disse religionene tenkes djevelen å være guds motstander og menneskenes fiende. I Det nye testamentet beskrives djevelen tegnes som en frister, løgner og listig forfører.

Djevelen hersker over demonene og de falne engler, over mørkets hær som fremkaller skade, sykdom og død. Kristi gjerning er å beseire de onde makter ved å hevde Gudsrikets krefter og verdier. Den endelige seier over djevelen er knyttet til forestillingen om Kristi gjenkomst, og vil først skje ved tidens slutt.

SNL skriver og at i Luthers tankeverden spiller djevelen en stor rolle, og hans forestillinger om djevelen er realistiske; mennesket er alltid behersket enten av Gud eller av djevelen, historien er den store kamp mellom Kristus og djevelen, der Kristus seirer.