Før finanskrisen hadde Norge syv selskaper blant de 30 største i Norden. Nå er det kun to igjen.

Telenor, Yara, Hydro, Orkla og Rec er forbigått av flere svenske og danske selskaper i markedsverdi. Det viser en gjennomgang Dagens Næringsliv har gjort. Det eneste norske selskapet som har klatret oppover, er DNB.

Equinor har falt fra første til syvendeplass, og er blant annet passert av den svenske musikkstrømmetjenesten Spotify.

– Våre naboland har vært flinkere. De har skapt vekstmotorer basert på forskning og teknologi som skaper arbeidsplasser for fremtidensier Øystein Søreide, leder av NHO-foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter, Abelia, til DN.

Han ser ingenting i regjeringens nye statsbudsjettet som vil snu trenden. Søreide erfarer at de virkelig store bevilgningene går til ordninger som er negative for norsk omstillingsevne, innovasjon og vekst. Samtidig settes det av smuler til de tiltakene Abelia har identifisert som positive.

DN påpeker at de norske børsvinnerne er i tradisjonelle næringer, mens de svenske og danske en rekke teknologi- og farmasibedrifter på topp.

Det største selskapet i norden er den danske farmasigiganten Novo Nordisk, som produserer blant annet diabetes- og fedmemedisiner. Selskapet er nå verdt nesten åtte ganger så mye som Equinor, og i fjor sommer meldte E24 at selskapets markedsverdi hadde overgått størrelsen på Danmarks brutto nasjonalprodukt.

Økonomer og borgerlige politikere har over tid pekt ut formuesskatten som et hinder for vekstbedrifter og verdiskaping i Norge.

Ole Gjems-Onstad, professor emeritus i skatte- og avgiftsrett, sa til iNyheter i september at han er bekymret over at norske politikere ikke tar på alvor det at mange rike nordmenn flytter ut av landet, til dels på grunn av formuesskatten. Han påpeker og at vi ikke har noen store norske selskaper knyttet til industrier utenfor naturressurser.

– OECD-tallene viser at Norge er dårligst i klassen på å legge til rette for vekstbedrifter og gründere. Samtidig har vi sett flere titalls ressurssterke personer forlate landet de siste årene. Den svake reaksjonen på skatteflukten fra politikerne skremmer meg, sier han på podcasten Ness.

Gjems-Onstad mener formuesskatten er et stort problem for norsk økonomi, fordi den ikke er knyttet til hvor godt det går med selskapene som må betale skatten.

– Ikke bare må du betale formuesskatt selv de årene du ikke tjener penger, men det er også en skatt som straffer norsk eierskap. Er du norsk må du punge ut, mens utenlandske aktører slipper, sier han.