Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Vi har i de siste årene fått en voksende klimakunnskapskrise.
Politikerne fokuserer hele tiden på at vi må gjøre noe med våre utslipp og at co2 er den store synderen. Derimot snakkes det lite om konsekvensene som klimapolitikken fører til for vanlige folk og næringslivet, som stadig må tilpasse seg nye føringer og lover som kommer på løpende bånd.
Klimaloven fra 2018 er knyttet opp mot Parisavtalen, hvor Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp med 55 prosent fra 1990 nivå innen 2030. Parisavtalen er basert på nasjoners frivillige innmelding av egne klimamål og har derfor svært liten relevans når noen land øker sine utslipp og andre legger seg under pisken med svært ambisiøse og urealistiske mål.
Alle som kan bruke en kalkulator forstår at klimamålene er helt umulig å innfri. I følge SSB har Norge redusert 9 prosent fra 1990 nivå i 2023. Norsk klimapolitikk baseres på at forurenser skal betale, men får vi mindre utslipp av alle klimaavgifter?
La oss se litt på tiltakene som innføres og om de virker.
Vi vet at klimakutt koster. Tiltak som solceller, vindturbiner, co2-fangst og -lagring, elektrifisering av sokkelen, elbiler og kjøtt-kutt er kjente klimatiltak. Om de virker, er en helt annen ting.
Det er stor motstand mot vindturbiner og klimaeffekten er omdiskutert. Om man setter alle klimatiltak opp mot effekten og kostnaden, blir prisen høy. Vi så i vinter at elbusser ikke fungerer optimalt når det blir noen minus grader. Vi vet at vindturbiner krever store naturinngrep. Vi vet at solceller ikke fungerer når sola ikke er tilstede. Vi vet også at norske utslipp målt i global sammenheng ikke påvirker temperaturen. Vi vet også at Kina skal øke sine utslipp frem mot 2030 og står for 30 prosent av globale utslipp.
Å kutte ut fossil energi er økonomisk dødsdømt da verden forbruker 80 prosent fossil energi. Om Norge kutter ut oljen i morgen redder ikke dette verden, problemet bare flyttes bort fra Norge og vi får en økonomisk nedtur. Norges oljeproduksjon blir overtatt av andre nasjoner som har helt andre hensikter enn å produsere ren energi.
Det hele virker derfor meningsløst.
Og at Norge skal være bjellesauen for det grønne skiftet når andre store nasjoner driter i Parisavtalen virker derfor lite logisk. Klimaendringene kommer uansett, men når tiltakene blir for ambisiøse og inngripende i folks liv er viljen til omstilling vanskelig.
I 2008 oppfordret staten til at vi skulle kjøpe dieselbiler, fordi disse var mer miljøvennlig enn bensinbiler. Så kom elbilene for fullt, og da var det elbiler som var best for miljøet. Dieselbil ble da plutselig en versting for klimaet. Med dagens motorteknologi er en euro 6 motor med adblue så ren at den renser lufta.
Så hvor kommer logikken fra myndighetene fra? Klimapolitikken virker derfor dysfunksjonell og lite gjennomtenkt sett ut fra et større perspektiv! Vi ser nå hvordan elbilsalget stuper i Europa, samtidig har norske politikere laget en kjøpefest på elbiler som snart forvitrer når elbilene får stadig færre særfordeler.
Om vi ser litt annerledes på klima politikken, hva kan vi gjøre?
Det ville være mye bedre å rette fokuset mot tiltak som vi vet virker. Som rassikring, flomsikring, beredskap, samt ta med skogen i Co2-regnskapet. Det er et enormt overforbruk i Norge, så det er mye å hente på matsvinn, bilbytte og flyreiser. Vanlige folk bør ikke ha flyskam av den grunn, alt med måte er det noe som heter. Å vise litt nøkternhet og litt forsiktighet er mye mer ansvarlig enn den ustanselige pengebruken på klimatiltak som i beste fall pynter litt på regnskapet.
Det store spørsmålet blir: Hvorfor fører norske politikere en klimapolitikk som er så virkelighetsfjern for det norske folk?
Vi ser at klima er førende i all politisk virksomhet og klima får forrang foran skoler, veier, helse og andre velferdsgoder. Vi har alle ressurser for å ha et godt skoletilbud, gode sykehus og trygge veier. Allikevel kuttes det over en lav sko. Det paradoksale er at så lenge det dreier seg om klima så finnes det alltid penger, dette kommer tydelig frem når eierne av batterifabrikker som FREYR battery får millioner kastet etter seg fra staten, uten et eneste kritisk blikk på hva pengene går til.
Nettavisen har tidligere skrevet om FREYR og anslår at Tom Einar Jensen kan tjene opp mot 60 milioner, uten at et eneste batteri er solgt. Dette bli umusikalsk at noen få profiterer på grønne løsninger, mens den vanlige mann i gata blir torpedert med skyhøye parkeringsavgifter eller bompenger som et virkemiddel mot økt bilbruk, samtidig som satsene på kollektivtransport økes. Vanlige folk må betale mens investorene putter lommene fulle med statlige penger, før de grønne prosjektene sprekker og de må søke ly i skatteparadiser.
Demokratiet er kansellert. Har man ulikt syn blir det fort dårlig stemning om man ikke aksepterer de menneskeskapte klimaendringene, eller at FN har rett i global oppvarming. Det bør i dagens klimadebatt være åpenhet også rundt de kritiske spørsmålene. Så synes ikke om man ser på NRK eller de store mediekanaler.
Det er blitt en ensporet arroganse blant politikere og de store næringslivsaktørene, at det er blitt viktigere å redde klimaet enn å redde mennesker fra fattigdom i eget land. Du blir fort møtt med fordommer og stemplet som konspirasjonsteoretiker eller klimafornekter om du kommer med uttalelser som ikke passer inn dagens mediebilde.
Når ble det forbudt å være litt kritisk? Skal man bare svelge rått alt som blir fortalt i massemedia å tro at sånn er det bare? Har vi nordmenn blitt så usikre at vi velger å stole mer på politikerne enn vår egen kunnskap og egne meninger?
Det må være lov å være litt skeptisk!
Vi har lett for å glemme de små detaljene som faktisk kan bidra til å møte de klimaendringer som kommer, enten man vil eller ikke. Verken yr.no eller norske politikere kan styre været i fremtiden.
Uansett hva man måtte mene om klima så hjelper det svært lite med symbolske klimatiltak til blodpris, som må betales av samfunnets skattebetalere.
Staten Norge er rik som et troll, men rikdommen sløses bort i en fei av dumsnille politikere som tror de gjør samfunnet og landet en tjeneste ved å investere pengene i ulønnsomme grønne prosjekter som ingen vet hva sluttsummen blir.
Det eneste vi med sikkerhet kan si er at det grønne skiftet blir vanvittig kostbart og inngripende for norske skattebetalere i årene som kommer. Er det virkelig så viktig å redde klima at vi setter så mye ressurser på spill i kanskje et av verdens reneste land?
Det er åpenbart at staten fører befolkningen bak lyset med skyhøye avgifter som virkemiddel for å kjøpe oss ut av klimakrisen uten å tenke på om våre bidrag hjelper i global sammenheng. Den sunne fornuften er fraværende hos norske politikere som kun tenker på internasjonal anerkjennelse, fremfor fornøyde velgere!
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Avslutt det «grønne skiftet» før vi blir ruinert
Landet vårt blir rasert av «kjønnsidioti»