Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Statkrafts kjernekraftplaner ble i 2008 stoppet av daværende olje- og energiminister Åslaug Haga. Dette ble spikeren i kista for norske klimamål i 2030. Hun må bære ansvaret.
Åslaug Haga er en grønnvasket retoriker som vet å spille på publikums følelser («patos»). I panikk minner hun oss til stadighet på at «grønn omstilling haster» og «vi har ingen tid å miste». Men i realiteten bidrar hun ironisk nok til å forsinke omstillingen. Det eneste vi får er tomme fraser blottet for troverdighet («etos») og mangel på logiske resonnement («logos»). Med tolv år forsinkelse, leverer nå ett enkelt fransk kjernekraftverk like mye utslippsfri kraft som all norsk vindproduksjon til sammen. Selv om dette kun var en prototypereaktor, ble den bygget ti år raskere enn norsk vindkraft.
Som leder for lobbyorganisasjonen Fornybar Norge, er Haga kjent for å drive fornybarbransjens kamp mot kjernekraft. Hun er betalt for å kjempe for alt mulig annet: Fra vindkraft på land og til havs, til solenergi, hydrogen, ammoniakk og biobrensel. Hun tror på myten «alt grønt er bra» og overser vugge-til-grav-prinsippene for bærekraft. Hele verdikjeden forenkler hun til siste ledd. Dette bryter med prinsippene i EU-taksonomien og EUs grønne vekststrategi. I stedet er hun en spydspiss for tilkarringsindustrien, der staten og naturen betaler regningen.
Et sårt savnet bidrag til Norges klimamål er det faktum at vi kunne hatt kjernekraft i dag. Åslaug Haga stoppet dette på et særdeles beleilig tidspunkt. I likhet med De forente arabiske emirater, vurderte Norge utbygging av kjernekraft i 2008. Statkraft ville blant annet bygge to store kraftverk tilsvarende 2 gigawatt (16 TWh) i Grenland. Men de fikk forbud mot å vurdere kjernekraft av daværende olje- og energiminister, Åslaug Haga, som også stoppet stortingsbehandlingen av Thoriumutvalgets rapport. I Grenland og østlandsområdet ville i såfall både Yara, Googles datasenter på 7 TWh (tilsvarende 10 Alta-utbygginger), annen næring og befolkning hatt nok kraft fremover til bortimot 2050.
Les også: Norsk Kjernekraft avslører mulig kjernekraftverk i Halden: – En milepæl for Norge
Vi må i dag betale for konsekvensene av denne skjebnesvangre avgjørelsen. Fasiten er at vi bare kommer halvveis til klimamålene våre i 2030. Men hadde vi gjort som Emiratene, kunne vi omtrent vært i mål.
Fra å ikke tidligere ha erfaring med kjernekraft, utgjør nå kjernekraft en fjerdedel av Emiratenes kraftforsyning. De klarte å bygge ut tre ganger mer utslippsfri kraft enn oss. Hagas favorittløsning – vindkraft – utgjør nå kun 9 prosent vår totale kraftproduksjon. Og det er ikke gitt en ny vindkraftkonsesjon siden 2019. Norske kommuner har nå i praksis sagt nei til vindkraft på land og har fått vetorett.
Les også: Advarer mot klimatiltak: – Vil drepe boligbyggingen
Dessverre ser ikke Haga ut til å ha lært av sine tidligere feilgrep. Under Arendalsuka 2024 uttrykte hun: «Jeg forstår ingenting» dersom ikke norsk havvind blir en suksess. Vi skal altså, bygge Europas dyreste havvind. Samtidig viser NVE at norsk havvind ikke ser ut til å bli lønnsomt. Selv i vindkraftlandet Danmark har havvind blitt en flopp. Skal vi si snipp, snapp og snute?
En gang i tida jobbet Haga for karbonfangst. Nå skal Melkøya derimot elektrifiseres fra land. Vi kan jo også nevne de teknologiske umulighetene som prosjektene for karbonfangst på Klemetsrud og Norcem demonstrerer: Energi- og materialforbruket er alt for høyt i forhold til den ønskede reduksjonen av CO2 -utslipp. Vinninga går opp i spinninga. Men er ikke svaret karbonfangst på Melkøya, er svaret nå vindkraft. Mens Haga fortsetter å ivre for nye avsporinger, er den rosa elefanten alltid kjernekraft. Haga går ukritisk i takt med Tysklands feilspor.
Les også: Energipolitikkens premisser blir ikke diskutert
Tyskland har investert tjue ganger mer enn Emiratene siden 2002 med omtrent 5000 milliarder norske kroner, men domineres fortsatt av kullkraft, selv med redusert kraftforbruk. Landet har blant de med de høyeste kraftprisene i den industrialiserte verden. Tyskland blir nå avindustrialisert som følge av kjernekraftnedlegging. Samtidig går fremtidens industri «all in» på kjernekraft. Google, Amazon og Microsoft har nylig signert avtaler for utstrakt bruk av kjernekraft for å nå netto nullutslipp.
At Åslaug Haga lyktes i å trenere norske klimamål i 2030 bør være et varsko for klimamålene i 2050. Som spydspiss og talsperson i Fornybar Norge bør hun og organisasjonen holdes ansvarlig for hvordan de trenerer den norske energipolitikken. La oss derfor en gang for alle åpne opp for kjernekraft i Norge, mot hennes vilje. Et lyspunkt er at Haga slutter i Fornybar Norge i mars. Vi ser fram til en selvbiografi med selvkritikk. Hun bør ta ansvar. Det er i realiteten skattebetalerne som har betalt lønna hennes.