Kjernekraft står foran en mulig renessanse med nye prosjekter, politikk og investeringer som peker mot en lysere fremtid for den effektive energikilden, ifølge en fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Kjernekraft er på vei mot en rekordhøy produksjon i 2025, samtidig som verdens behov for elektrisitet vokser raskere enn noen gang.

Rapporten, kalt The Path to a New Era for Nuclear Energy, peker på hvordan innovative teknologier som små, modulære reaktorer (SMR) og økte investeringer kan gi kjernekraft en nøkkelrolle i fremtidens energimikser. SMR-teknologi, som bygger på mindre og mer kostnadseffektive reaktorer, trekkes frem som en lovende løsning for både fleksibel og stabil kraftproduksjon.

– Det er klart i dag at det sterke comebacket for kjernekraft som IEA forutsa for flere år siden, er godt i gang, med kjernekraft som er satt til å generere et rekordhøyt nivå av elektrisitet i 2025, uttaler IEA’s administrerende direktør Fatih Birol.

Det er mer enn 70 gigawatt med ny kjernekraftkapasitet under konstruksjon globalt, som er et av de høyeste nivåene de siste 30 årene, forklarer direktøren videre.

Mer enn 40 land rundt om i verden har planer om å utvide kjernekraftproduksjon.

– SMR-er, i særdeleshet, tilbyr spennende vekstpotensial. Regjeringer og industrien må imidlertid fortsatt overvinne noen betydelige hindringer på vei mot en ny æra for kjernekraft, først og fremst å levere nye prosjekter til rett tid og innenfor budsjett – men også når det gjelder finansiering og forsyningskjeder, uttaler Birol videre.

Globalt skifte: Kina og Russland leder an

Mens kjernekraft tidligere har vært dominert av vestlige land, er det nå Kina og Russland som setter tempoet. Kina er på vei til å passere både USA og Europa i installert kapasitet innen 2030.

Siden 2017 har 52 reaktorer blitt påbegynt globalt, hvorav 25 er kinesiske og 23 russiske.

Birol advarer imidlertid mot risikoen ved dagens forsyningskjeder. Russland kontrollerer hele 40 % av verdens kapasitet for uranforedling, noe som gjør det nødvendig å diversifisere markedene for kjernekraftteknologi og drivstoff.

For at kjernekraft skal kunne spille en større rolle i energimiksen, må investeringene dobles innen 2030, ifølge rapporten. Dette innebærer å nå et årlig investeringsnivå på 120 milliarder dollar, tilsvarende 1 364 milliarder norske kroner.

Birol fremhever at privat kapital blir stadig viktigere, spesielt når store teknologiselskaper inngår avtaler for å sikre bærekraftig energi til datasentre og kunstig intelligens.

– Å sikre forutsigbarheten i fremtidige kontantstrømmer er nøkkelen til å redusere finansieringskostnader og tiltrekke privat kapital til kjernekraftsektoren.

Les også: Norsk Kjernekraft avslører mulig kjernekraftverk i Halden: – En milepæl for Norge

Norsk debatt om kjernekraft

Selv om det skjer ting i kulissene – blant annet ved at Norsk Kjernekraft AS har lansert Halden som en mulig lokasjon for et nytt kjernekraftverk ved å ha sikret seg tomter gjennom en intensjonsavtale med en grunneier i området –, er det per nå fortsatt langt unna at vi ser noen kjernekraftproduksjon i Norge.

Styreleder for Klimavenner for Kjernekraft, Mathias Meyer, understreker at det derimot er en sterk vilje blant enkelte for å satse på teknologien også her hjemme.

– Det er flere private aktører som vil bygge kjernekraft i Norge, uten subsidier. Likevel er flertallet på Stortinget negative. Istedet vil de heller subsidiere væravhengige tapsprosjekter med mange titalls milliarder av våre skattepenger, som i tillegg øker strømprisen og nettleien for oss alle når de gjør strømnettet mer ustabilt, sier Meyer til iNyheter.

Han mener kjernekraft kan gi både miljøgevinster og økonomisk lønnsomhet for Norge. Meyer forklarer at kjernekraft vil bidra til å bevare norsk natur samtidig som den legger grunnlaget for ny industri.

– Vi har muligheten til å sikre naturvern av vår viktigste og grønne ressurs for skog og dyreliv, samtidig som stabil strøm fra kjernekraft gjør nye industrieventyr mulig for gode arbeidsplasser, uttaler han.

Videre peker Meyer på hvordan kjernekraft kan endre Norges rolle i det europeiske strømmarkedet:

– Vi kunne snudd utlandskablene fra å være upopulært grib av lommebøkene våre, til å bli et gode om vi tjener godt av. Kjernekraft kan frigjøre grunnlasten fra vannkraft om til fleksibelt effektbatteri, så vi kunne solgt strøm til naboland som Tyskland når strømmen er dyrest. På den måten kan vi både nyte billig strøm hjemme, samtidig som vi drar inn store summer på strømeksport, sier Meyer til iNyheter.

I dag er det mellom 60 og opptil 80 kommuner i Norge som ønsker å utrede mulighet for kjernekraftproduksjon. Samtidig er kjernekraft den mest populære energikilden i landet, 4 prosentpoeng mer populært enn vannkraft. Godt over halvparten av befolkningen er positive til kjernekraft – et tall som er stadig voksende.

Les også: Kenya planlegger landets første kjernekraftverk

Teknologi og reguleringer må på plass

Selv om SMR-teknologien har potensial, vil suksessen avhenge av om kostnadene kan reduseres til nivåer sammenlignbare med vannkraft og havvind.

Regjeringer må samtidig sørge for stabile rammeverk som gir næringslivet trygghet til å investere, mener IEA. Deriblant er det hensiktsmessig å gi garantier for produksjon, og sikre at ikke kraftverk blir tvunget stengt av politikere som følge av press fra miljøaktivister og interesseorganisasjoner.

IEA-rapporten maler et optimistisk bilde av kjernekraftens muligheter. Med rett politisk og økonomisk støtte, spesielt fra privat næringsliv, kan kjernekraft bli en nøkkelspiller i kampen for å møte verdens stadig økende energibehov.

Les også: Sverige satser stort på kjernekraft: – Norge må komme etter (+)