Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Ytringsfriheten er under press fra staten.
Dette ble særlig tydelig under koronapandemien da kritikere av pandemihåndteringen ble anklaget for å være konspirasjonsteoretikere. Kritikken ble påstått å representere feilinformasjon eller desinformasjon. Hovedstrømsmedia drev sensur av kritikerne og sosiale plattformer hadde faktasjekkere og algoritmer som skulle luke ut feil og desinformasjon.
Dette ble først benektet, men er nå innrømmet av Metasjefen Zuckerberg og gjennom Twitterfiles.
Les også: Vestens mektige venstreside har skapt det «sensurindustrielle kompleks»
Etter Elon Musks kjøp er Twitter (X) mye mindre begrenset av sensur. Det samme gjelder Facebook etter at faktasjekkere er sagt opp. Dette bekymrer politikere og hovedstrømsmedia her til lands og i EU og det ropes om nye reguleringer av sosiale media. Under følger et forsvar for ubegrenset ytringsfrihet fra et uvanlig perspektiv (darwinistisk og nevrologisk).
Alle dyr og mange planter har både motoriske og sensoriske systemer (motilitet og sensibilitet). Motilitet sørger for bevegelser i omgivelsene mens sensibilitet bidrar til informasjon om omgivelsene. Hva kom først i den biologiske utvikling (fylogenesen), motilitet eller sensibilitet? Mange svarer umiddelbart at det må ha vært sensibilitet da en organisme trenger informasjon om omgivelsene for å kunne bevege seg hensiktsmessig. Men en darwinistisk tilnærming til dette spørsmålet taler for at det var motilitet som kom først.
For å se dette kan vi begynne med de første bakteriene som hverken hadde motoriske eller sensoriske systemer. Disse bakteriene fløt uten mål og mening med strømmen i ursuppen, og næringsstoffene i umiddelbar nærhet ble gradvis brukt opp. En mutasjon som innebar at bakterien kunne bevege seg bort fra det næringsfattige området, var en fordel da muligheten for å møte et mer næringsrikt område økte. Det første motoriske systemet hadde av nødvendighet ingen retningspreferanse.
Men med et primitivt motorisk system på plass (for eksempel en flagell) var det nå plass for et sensorisk system som kunne påvirke det motoriske systemet. Det oppsto spontant en mutasjon som sanset gradienter av næringsstoffer i omgivelsene og som påvirket det motoriske systemet til å bevege seg i retning av mer næringsstoffer. Denne mutasjonen var en blant mange mutasjoner med liten eller ingen hensiktsmessig påvirkning av flagellen. Bakterier med den hensiktsmessige mutasjonen dominerte tallmessig med tiden. Denne mutasjonen ville vært uten betydning hvis det ikke allerede fantes et motorisk system.
Ovenstående argumentasjon kan generaliseres. En ny sensorisk mutasjon er uten praktisk nytte for organismen dersom den ikke fordelaktig kan påvirke et allerede eksisterende motorisk system eller en motorisk mulighet. Forbedring av sensibilitet følger derfor alltid etter endring i motilitet i evolusjonen. Med tiden utviklet det seg en avansert informasjonsprosessor mellom det motoriske og sensoriske systemet: hjernen.
For hjernen gjelder det samme at alle genetiske endringer på den sensoriske siden bare selekteres dersom en slik endring kan påvirke et allerede eksisterende motorisk potensial på en fordelaktig måte for organismen. Det kan derfor fastslås fra et darwinistisk perspektiv at det er motilitet (bevegelser, atferd, handlinger) som driver utviklingen og målet er overlevelse og reproduksjon. Sensibiliteten er kun sekundær til motiliteten.
Noe tilsvarende synes også å gjelde ontogenesen (et individs utvikling fra unnfangelsen til døden) [1]. Det er empiriske holdepunkter for at bevegelser kommer før sansing hos spebarn. Det ser ut til at spebarn først aktivt tester verden med medfødte bevegelser før sansing slår inn dersom en bevegelse ikke møter medfødte forventninger [2]. Målet med kunnskapservervelse er ikke isolert å kartlegge omgivelsene, men å etablere nettverk i hjernen som kan generere adekvat atferd og handling (hvor overlevelse og reproduksjon er de ultimate handlinger) [3]. Barnet lærer gjennom bevegelser og ikke ved passiv sansing.
Ifølge moderne nevrobiologisk forskning innhenter hjernen informasjon om virkeligheten gjennom det som ofte kalles prediktiv prosessering. Det betyr at hjernen først skaper gjetninger (eller hypoteser som noen kaller det) om virkeligheten rundt oss. Disse gjetningene har konsekvenser for hvilke sansesignal hjernen forventer å møte gjennom syn, hørsel og andre sanser.
Dersom det er uoverensstemmelse mellom gjetningen og sansesignalene forsøker hjernen å korrigere dette med en ny gjetning. Denne prosessen foregår uhyre raskt og resulterer i at vi sanser verden slik vi gjør [4; 5]. Hjernen starter ikke med tilfeldige gjetninger. Gjetningene er farget av forventninger. Når vi våkner om morgenen, forventer vi å se rommet vi sovnet i. Spebarns gjetninger er basert på at et stort antall medfødte selvorganiserende fyringsmønstre i hjernen blir meningsfulle gjennom motoriske bevegelser kalibrert av sansesignal. Hallusinasjoner er gjetninger som ikke korrigeres av innkommende sansesignal.
Bevegelser bidrar til nøyaktig informasjon om virkeligheten og sender informasjon fra motorisk til sensorisk del av hjernen om at sanseperspektivet kommer til å endre seg. Denne informasjonen bruker hjernen til å endre på gjetningene om nye sansesignal. Dette bidrar til å skape helhetlige persepsjoner hvor vi for eksempel avgjør at det er det samme huset vi ser enten vi ser det forfra, fra siden eller bakfra. Slik er det en nær kobling mellom motilitet og sensibilitet, men motiliteten er primær og driver dannelsen av informasjon om virkeligheten [4].
I sin alminnelighet er det trolig slik at informasjonsprosessering i hjernen av kunnskap alltid er sekundær til individets motoriske muligheter som inkluderer artikulering (tale, ytringer). Uten å kunne påvirke et motorisk potensial er informasjon meningsløs. Våre begrep og persepsjoner har derfor en nødvendig relasjon til motoriske bevegelser. Det gjelder også våre tanker selv om vi ikke rører på en muskel.
Prediktiv prosessering er basert på prøving og feiling. Dette er uunngåelig da det er mye lettere å ta feil en få rett. Kunnskap følger av at motoriske bevegelser driver prosesser som luker ut feil. Hjernens gjetninger korrigeres av innkommende sansesignal som igjen endres ved bevegelser og sørger for detaljert kunnskap om virkeligheten.
Både darwinismen og nevrologi taler ifølge ovenstående for at motilitet er primær og at sensibilitet er sekundær til motilitet. Hvis det stemmer, betyr det at kunnskap følger av prøving og feiling initiert og drevet av handlinger og atferd. Begrensninger av handlingsrommet fører derfor til redusert mulighet for ny kunnskap og også redusert mulighet for å luke ut feile gjetninger. Ytringer er handlinger ved artikulasjon eller skriving. Tanker er handlinger hvor motoriske bevegelser er koblet ut. Drømmer er handlinger hvor både sansesignal og motoriske bevegelser er koblet ut.
Av ovenstående betraktninger følger det at frihet fra et biologisk perspektiv er muligheten til å kunne bruke musklene uhindret. Frihet er uløselig knyttet til bevegelser som inkluderer ytringer. Dette har den konsekvensen at livet kan bli en alles kamp mot alle, og dette ser ut til å være tilfellet blant de fleste dyr i hvert fall utenom de nærmeste familiemedlemmene.
Mennesker skiller seg fra de fleste andre dyr som for eksempel sjimpanser ved at vi er svært lite aggressive overfor andre individer i den gruppen vi tilhører [6]. Det kommer av at våre forfedre forsto at frihet forutsetter gjensidig frihet for alle (i hvert fall i gruppen vi tilhører). Friheten er kun begrenset av tilsvarende frihet for andre. Grupper som internaliserte denne gjensidige friheten, klarte seg bedre enn de som ikke gjorde det og den er en forutsetning for sivilisasjonen vi har nå.
En grunn til etablering av denne friheten er at våre forfedre trolig drev med selvavl. Dominerende alfamenn ble drept av grupper av samarbeidende menn [7]. Anatomisk har våre forfedre de siste 2-300.000 årene endret seg i samsvar med det såkalte domestiseringssyndromet som også ses hos husdyr (blant annet grasile knokler, mindre muskler og mindre hjerne) og støtter at dominerende menn ble tatt ut [6].
Fravær av dominerende menn ga menneskene en gjensidig frihet som resulterte i optimal læring av kunnskap og utluking av feil. Staten er imidlertid av en annen oppfatning og mener at det er nødvendig med mange frihetsbegrensende tiltak inkludert sensur og kan sies å være den dominerende alfamannens gjenfødelse i ny form eller utgave. Staten er et institusjonalisert voldsmonopol og alle virkemidlene er basert på tvang per definisjon og står i kontrast til sivilsamfunnets gjensidige frihet.
Staten har en tendens til å se på sensibilitet og ikke motiliet som det primære. Det betyr at all kunnskap instrueres i vår hjerne utenfra via våre sanser og ikke begynner i våre hjerner som gjetninger slik moderne nevrobiologisk forskning viser. Dette er grunnen til at staten forsøker å indoktrinere befolkningen fra barn er små. Det er også grunnen til at marxistene trodde at de kunne skape og forme det sosialistiske mennesket.
Men staten kan ikke erstatte hvert enkelt individs læring gjennom prøving og feiling ved å instruere kunnskapen utenfra. Læring starter i den enkelte hjerne og fordi vi er genetisk forskjellige og lever unike liv så er uniformering av menneskene og deres kunnskap ikke mulig. Vår kognisjon er autonom, men trenger bekreftelse fra omgivelsene [8].
Mens livets utvikling er en følge av motilitetens (bevegelsenes) åpne prøving og feiling, er staten antibiologisk ved å hindre de prosessene som har gjort oss til de vi er. Staten er antagonistisk til selve livsprosessene ved å begrense handlingsrommet som inkluderer ytringsrommet.
Jo mer handlingsrommet begrenses, desto større er risikoen for stagnasjon og kollaps. Darwinisme og nevrobiologi tilsier at staten gjør en dobbeltfeil ved både å begrense handlingsrommet som er nødvendig for læring og utvikling og ved å tro at læring skjer eller kan skje ved instruksjon og indoktrinering.
Referanser
[1] A.M. Glenberg, and V. Gallese, Action-based Language: A Theory of Language Acquisition, Comprehension, and Production Cortex 48 (2012) 905-922.
[2] J.M. Fuster, The Neuroscience of Freedom and Creativity, Cambridge University Press, Cambridge, 2013.
[3] M.F. Peschl, Construction, Representation, and the Embodiment of Knowledge, Meaning, and Symbols in Neural Structures. Connection Science 4 (1992) 327-338.
[4] G. Buzsaki, The brain from inside out, Oxford University Press, Oxford, 2019.
[5] A. Seth, Being you, Faber & Faber Ltd, London, 2021.
[6] R. Wrangham, The Goodness Paradox, Pantheon, New York, 2019.
[7] C. Boehm, Moral Origins: The Evolution of Virtue, Altruism, and Shame, Basic Books, New York, 2012.
[8] A. Riegler, When is a Cognitive System Embodied? Cognitive Systems Research 3 (2002) 339-348.