Dette er et eksternt innlegg og er skrevet sammen med Stein Olav Kåsa fra Telemark INP.

Vi må tørre å ta tøffe valg.

Tidsvinduet der Sverige kan løse gjengproblemet innenfor det liberale demokratiets rammer, er i ferd med å lukkes.

Etter mange år med ideologisk motivert selvfornektelse, har virkeligheten så smått begynt å sive inn i maktens korridorer i Sverige.

Et signal om at svenskene nå endelig tar situasjonen på alvor er at justisminister Gunnar Strömmer i februar i fjor kalte situasjonen «systemtruende» 

INP mener at om ikke svenskene får kontroll på dette problemet kommer Sverige til å gå i en retning som minner om narkostater som Mexicos eller Columbia, der narkokarteller i årevis har ligget i krig med regjeringen. Dette er ikke en situasjon en velfungerende stat kan leve med.

Selve definisjonen på en «failed state» er at staten ikke lengre har kontroll over eget territorium. Dette er situasjonen i både Mexico og Columbia der kartellene har okkupert store landområder.

Vi har de siste årene sett en utvikling i Sverige der stadig flere områder blir styrt av kriminelle klaner. 

Dette er områder der politiet kvier seg for å rykke ut. I disse såkalte «utsatte områdene» blir også ambulanser, brannbiler og andre representanter for offentlige myndigheter pepret med molotovcocktails og steiner så fort de viser seg i nabolaget. 

Gjengene som hersker i disse områdene, blir av presse og politikere ofte omtalt som «ungdomsgjenger» det er et begrep som høres langt mer ufarlig ut enn militser eller paramilitære grupper.

Disse begrepene hadde vært like dekkende for å beskrive grupperingene som herjer i Sverige nå. 

Disse gruppene er godt organisere, de har en streng hierarkisk oppbygging, de er delvis finansiert fra utlandet og de har tilgang på automatvåpen, granater og bomber.

I fjor ble det vedtatt at det svenske forsvaret skulle bistå politiet i håndteringen av voldsbølgen. Foreløpig bare i en støttefunksjon. Vi tror at dette bare er begynnelsen på en utvikling der kravet om direkte militær inngripen vil øke i styrke.  

Skal svenskene virkelig få bukt med dette problemet tror vi dessverre ikke det er noen andre muligheter en massiv militær innsats mot gjengene. Da får vi en situasjon ikke ulik den vi har i narkostatene i Sør- og Mellom-Amerika.

Sverige befinner seg i en situasjon ikke ulik en mann med koldbrann. Venter han med å skjære av seg tåa, ryker hele benet i neste vending.

Spørsmålet er hvor lenge Sverige kan vente, og om de har handlekraft til å finne frem sin indre Jan Bålsrud.

Uansett hva svenskene gjør vil Sverige aldri bli det samme. Alle alternativer vil gjøre vondt. Det eneste vi vet er at det kommer til blir enda verre før det eventuelt blir bedre. 

Velger Sverige til slutt en militær løsning for å knekke gjengene og ta tilbake tapt territorium, slipper man også løs krefter i samfunnet man ikke nødvendigvis kan kontrollere. 

Unntakslover og bruk av militære styrker mot egne innbyggere ser vi kun i land i full borgerkrig. I et vestlig liberalt demokrati er dette en uhørt tanke. Men det er også en uhørt tanke å gradvis miste kontrollen over sitt eget land.

Sverige står foran svært ubehagelige valg. På lang sikt handler dette om Sveriges overlevelse som fungerende stat. Tidsvinduet her hjemme er også i ferd med å lukkes.

I rettsstaten Norge er det ganske oppsiktsvekkende at regjeringen har tanker om å innføre såkalte visitasjonssoner i utsatte områder.

Slike soner gjør det i praksis mulig for politiet å stoppe og ransake folk.

Det er selvsagt svært problematisk i forhold til rettssikkerheten, men det at regjeringen likevel foreslår dette, viser at slike inngripende tiltak er i ferd med å presse seg frem, og er et av eksemplene på de vonde valgene vi må ta.

Det er nemlig et prinsipp som er overordnet alle andre; det handler om at våre innbyggere skal føle seg trygge i sine egne nabolag.

Vi kan simpelthen ikke gjøre de samme feilene som svenskene og la denne situasjonen komme fullstendig ut av kontroll. 

Det som ligger i potten, er Norges fremtid som velfungerende demokrati.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

– Vi har så vidt begynt (+)