DNB har lansert kjernekraft-fond

Avatar photo
Publisert 2. februar 2025 | 13:23

Det nye fondet «DNB Kjernekraft A» tilbyr investorer og småsparere eksponering mot kjernekraftsektoren. Fondet har eierskap i selskaper globalt som er involvert i utvinning av uran og kjernekraftrelaterte aktiviteter.

I tillegg til å kjøpe fondet direkte fra DNB, kan du også bruke den skandinaviske nettmegleren Nordnet. Her kan du kjøpe deg inn fra 100 kroner, med en årlig avgift på 0,39 prosent. Hos DNB er den årlige kostnaden på 0,34 prosent.

Det betyr at for et beløp på 100.000 kroner investert hos DNB, vil du betale 100 kroner i plattformhonorar samtidig som løpende kostnader utgjør 240 kroner. Totalt blir det 340 kroner per år.

– Vi ser en etterspørsel etter indeksfond generelt, og fond rettet mot smalere investeringsunivers. Vi har flere passivt forvaltede fond allerede, og med «DNB Kjernekraft» gir vi kundene våre muligheten til å investere i et fond med fokus på kjernekraft, har kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø uttalt til E24.

Det har vært en økt interesse for kjernekraft den siste tiden, som kan ha sammenheng med EUs beslutning om å inkludere kjernekraft i sin taksonomi for bærekraftige investeringer. Sektoren vil kunne spille en viktig rolle i den globale innsatsen for en overgang til ren energi, skriver Nordnet på sin egen blogg.

Fondet, som ble lansert 18. desember 2024, investerer i selskaper innen uranutvinning, energiproduksjon og modulære reaktorer. Fondet ekskluderer de som ikke oppfyller DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer, som selskaper fra small cap emerging markets og selskaper som er involvert i våpen- eller atomvåpenproduksjon.

Fondet har eksponering på 46 prosent i USA, 27 prosent i Japan, 10 prosent i Canada, seks prosent i Australia og fire prosent i eurosonen.

De selskapene fondet har størst eierskap i per 1. februar 2025, er GE Vernova, Hitachi Ltd., Itochu Corporation, Curtiss-Wright og Mitsubishi Heavy Industries Ltd.

Med økende global etterspørsel etter ren energi, politisk støtte og teknologiske fremskritt, kan kjernekraftindustrien representere en god langsiktig investeringsmulighet.

Megleren Nordnet har på sine nettsider listet opp syv grunner til at kjernekraft kan være en god investering:

  • Lave utslipp. Kjernekraft produserer svært lite CO2 sammenlignet med fossile energikilder som kull og gass.
  • Stabil energi. Andre fornybare kilder som vind- og solkraft er avhengig av værforhold, mens kjernekraft produserer stabil energi døgnet rundt.
  • Økende behov for energi. Den globale energietterspørselen vokser i takt med befolkningsvekst og økt levestandard, særlig i fremvoksende økonomier. Flere land investerer nå tungt i kjernekraftverk for å dekke fremtidige energibehov.
  • Økende politisk støtte. Flere land, inkludert USA, Kina, Japan og EU-land, har annonsert ambisiøse planer for å utvide sin kjernekraftkapasitet.
  • En teknologi under utvikling. Nye teknologier som små modulære reaktorer kan revolusjonere kjernekraftindustrien ved å gjøre det billigere, raskere og tryggere å bygge kjernekraftverk.
  • Høyere priser på uran. Uran, som er brensel for kjernekraftverk, har vært underinvesterert i mange år, noe som har ført til strammere tilbud. Økende etterspørsel etter uran fra nye og eksisterende kjernekraftverk kan føre til høyere priser og lønnsomhet for selskaper som driver med uranutvinning.
  • En balansert portefølje. Kjernekraft kan gi god diversifisering i en portefølje fordi sektoren har lav korrelasjon med andre energiformer, som olje og gass. Dette kan redusere risikoen i investeringene dine.

Nordnet advarer samtidig om at politiske endringer og skiftende reguleringer kan skape usikkerhet, og endringer i støtteordninger eller innføring av strengere krav kan påvirke lønnsomheten. Dessuten krever kjernekraftverk svært høye kapitalkostnader, og teknologien står fortsatt overfor utfordringer knyttet til sikker lagring av radioaktivt avfall.

I Norge har politikernes holdning til kjernekraft blitt mer positiv de siste årene, og regjeringen nedsatte nylig et kjernekraftutvalg. Samtidig har det private selskapet Norsk Kjernekraft satset på såkalte små modulære reaktorer (SMR), som kan serieproduseres på fabrikk og deretter transporteres ut.

Ifølge E24 ønsker selskapet å bygge SMR-reaktorer i Taftøy næringspark mellom kommunene Aure i Møre og Romsdal og Heim i Trøndelag. Regjeringen har sendt saken på høring. Ifølge NRK er det nå 60 kommuner og fylkeskommuner i foreningen Norske Kjernekraftkommuner (NKK) som ønsker seg SMR-reaktorer.

Se også iNyheters podcast: En investor i kjernekraft om vår fremtidige energikilde

mest lest