Nå har det skjedd igjen. 

Norge har via FN-systemet gitt løfter til en lang rekke totalitære regimer, herunder mange islamske, om å bekjempe «islamofobi», rasisme, hatefulle ytringer, xenofobi og diskriminering – men også løfter på mange andre områder.

Forrige gang dette skjedde var i 2019, under Erna Solbergs regjering, som vi beskrev i en artikkel den 24. januar 2024.

Her og nå pågår den 58. sesjonen til FNs menneskerettsråd, som varer fra 24. februar til 4. april 2025, hvor ett av temaene er hvilken respons Norge gir etter anbefalingene Norge fikk etter siste runde i FNs periodiske landhøringer, Universal Periodic Review (UPR).

Og det er altså i forbindelse med denne pågående prosessen at det er kommet UPR-dokumenter som avslører hva Norge har svart på anbefalingene fra FNs medlemsland om å angivelig forbedre menneskerettighetssituasjonen i Norge.

I artikkelen Islamske land krever tiltak av Norge mot «anti-muslimsk hat» beskrev vi blant annet noen av anbefalingene Norge fikk etter landhøringen som ble avholdt 4. november 2024, og i et UPR-dokument datert 25. februar 2025 viser det seg at Norge har akseptert 184 av 285 anbefalinger, delvis akseptert 20 og «notert» 81 av dem. 

(Stater kan ikke lenger avvise anbefalinger som er gitt i forbindelse med FNs periodiske landhøringer, så de anbefalingene som ikke aksepteres, blir nå i stedet besvart som «notert».)

I et vedlegg til dokumentet fra 25. februar foreligger det en tabell som viser Norges respons til anbefalingene Norge fikk fra FNs medlemsland etter landhøringen i FNs menneskerettsråd.

Her skal vi gjengi et lite utdrag fra denne tabellen.  Det er oppgitt i parentes hvert enkelt land som kom med sin anbefaling til Norge. (Våre oversettelser): 

Anbefaling nr. 35:

Vedta nødvendig lovgivning for å håndtere det økende nivået av rasisme, hatefulle ytringer, fremmedfrykt og islamofobi (Egypt)

 Norges tilbakemelding til Egypt: Akseptert

Anbefaling nr.  38:

Sørg for effektiv implementering av handlingsplaner for å håndtere rasisme og diskriminering, inkludert tiltak mot anti-muslimsk hat (Indonesia)

Norges tilbakemelding til Indonesia: Akseptert

Anbefaling nr.  39:

Gjennomfør ytterligere tiltak for å bekjempe hatefulle ytringer, spesielt islamofobi og fremmedfrykt, og bekjempe disse forbrytelsene, inkludert ved å bygge og styrke politiets kapasitet til å spille sin rolle i denne forbindelse (Irak)

Norges tilbakemelding til Irak: Akseptert 

Anbefaling nr. 43:

Iverksett tiltak for å takle hatefulle ytringer mot muslimer og minoriteter (Libya)

Norges tilbakemelding til Libya: Akseptert

Anbefaling nr. 46:

Fremskynd utviklingen og implementeringen av en omfattende handlingsplan for å bekjempe islamofobi og et overvåkingssystem for diskriminerende praksis (Malaysia)

Norges tilbakemelding til Malaysia: Akseptert 

Anbefaling nr. 49: 

Fortsett innsatsen rettet mot å fremme integrering av migranter og motvirke og bekjempe diskriminering og hatforbrytelser, basert på rase og religion mot alle minoriteter, inkludert muslimer (Pakistan) 

Norges tilbakemelding til Pakistan: Akseptert 

Anbefaling nr. 66:

Trapp opp utviklingen av politikk for å bekjempe islamofobi, antisemittisme og diskriminering av det samiske folket og styrk tiltak for å bekjempe rasisme (Sierra Leone) 

Norges tilbakemelding til Sierra Leone: Akseptert

Et flertall av landene som vil at Norge skal bekjempe «islamofobi» og «anti-muslimsk hat» er altså totalitære islamske stater.

Norge har vist seg svært ivrig til å oppfylle og gjennomføre tiltak som er godtatt i tidligere landhøringer, så det er sannsynlig at det Norge har akseptert i den pågående prosessen også vil bli gjennomført i årene frem mot neste periodiske landhøring i FNs menneskerettsråd. 

To konkrete eksempler på hva som kan sees i sammenheng med oppfylling av Norges løfter til FN-systemet, er «Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027» og «Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030».

Sistnevnte handlingsplan på side 24 gir for øvrig alternative medier skylden for en påstått økning i 2021 i kommentarer som angivelig er «hatefulle mot muslimer»: 

«Analysene viser at det er en liten gruppe som står bak de fleste av ytringene, og at det er de alternative mediene som i all hovedsak står for økningen.»

Sammenhengen mellom løfter fra Norge i UPR/landhøringene og utarbeiding av handlingsplaner er tydelig. Følgende ble sagt fra Norge under UPR 4. november 2024: (vår oversettelse):

«Et viktig verktøy for å koordinere innsatsen på tvers av myndighetsorganer er handlingsplaner på forskjellige diskrimineringsområder. Disse handlingsplanene følges opp gjennom rapportering og videreutvikling av tiltak, indikatorarbeid og tverrsektorielle arbeidsgrupper. Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle gjennom hele prosessen, både i utvikling og implementering av handlingsplanene.» 

Dette med løfter om handlingsplaner ble også fremsatt av Erna Solbergs regjering overfor FNs menneskerettsråd, noe som fremgår av et offisielt UPR-dokument fra 26. august 2019. Løftene oppfylles videre av påfølgende regjeringer, uansett farge. 

Vi kan altså regne med at det blir flere UPR-inspirerte tiltak mot «hatefulle ytringer» og «islamofobi» i årene som kommer.