Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Har det blitt altfor stor avstand mellom de som styrer dette landet og folk flest? Ja, det er min oppfatning og jeg vet jeg ikke er aleine.

Hvis vi lokalpolitikere starter med oss selv og tenker at vi skal etterstrebe å være gode forbilder, kanskje vi da gradvis kan bidra til å bygge opp igjen tilliten.

«Det spiller ingen rolle hvem som styrer, vi kan ikke stole på politikerne», er noe vi hører folk si.

Det er trist å tenke på, men dessverre stemmer det så altfor ofte. Løfter blir gitt før både kommunevalg og stortingsvalg, og i veldig mange tilfeller er det bare tomme løfter, det er ikke annet enn valgflesk. Gang på gang sitter velgere og ser at lovnader blir brutt, det skjedde ved forrige valg, og valget før det. Det skjedde når Høyre satt i førersetet, og det skjer nå når AP styrer.

Nasjonal politikk er preget av skandaler, tvilsomme aksjehandler, inhabilitetssaker, vennetjenester og halvsannheter. Valgkamper er fylt med store ord, tomme løfter og populisme, både lokalt og nasjonalt.

De siste årene har det vært flere episoder hvor politikere har gravd seg ned i hver sin grøft, og vi ser de kaster ulike beskyldninger mot hverandre. Meget sjelden ser vi noen si: «Beklager – jeg handlet feil og tar ansvar for det.»

Hvem tar ansvar?

Politikerforakten vokser, man mister troen på endring og troen på å bli hørt, valgdeltakelsen synker, og mistilliten øker.

Jeg var tidlig med i INP, og hadde tro på visjonen om at partiet skulle være annerledes. Medlemmer og velgerne skulle stå i fokus, men dessverre har det siste snaue årets hendelser vist det motsatte. Verdiene ble glemt, hvem som ga dem tillit ble glemt.

Jeg sliter med å forstå hvordan tillitsvalgte sentralt i organisasjonen kan fortsette å bygge partiet som om intet har skjedd, lukke øynene for styremåten. Klarer ikke forstå hvordan de kan føre nye medlemmer og velgere bak lyset på denne måten. Og slik opplever jeg det og er i andre parti.

Til slutt kunne jeg ikke lenger stå inne for det, og samtidig bevare egen integritet. MEN jeg har ikke enda gitt opp troen på at man kan bygge opp ett parti hvor verdier og politikk går hånd i hånd. Jeg er ikke naiv, jeg vet og har erfart det er vanskelig, men velger å gi det en sjanse til gjennom Velferd og Innovasjonspartiet (VIPartiet).

Kanskje det handler om tankegangen om at politikere må være motstandere? Denne evige pekefingeren mellom partier og ideologier, som bidrar til å forsterke den boblen politikere ser ut til å leve i. Men til syvende og sist er vi jo alle bare folk som ønsker det beste for kommunene, fylkene og landet vårt – vi har bare litt ulike løsninger på veien mot målet.

I politikken kan det virke som det er fritt frem å servere luftslott, samtidig som det ligger i det fleste av oss at vi skal være ærlige å redelige. 

Vi har skapt et slags akseptert bedrag, ikke bare her i landet, men i Europa, sågar i hele verden, at i politikk må det være slik.

Vi oppdras til å løse konflikter med forståelse og aksept for ulikheter. Vi snakker om inkludering, men dyrker forskjeller. Vi lærer at ærlighet varer lengst, mens politikere slipper unna med løfter de aldri kan holde.

Personlig mener jeg det er bedre å være ærlig på at man ikke får til alt, heller love lite og være ærlig på at man jobber mot et mål, enn å slenge ut store ord uten hold. Det er viktig å tørre å snakke om de vanskelige sakene, og å innrømme når man har tatt feil. Det er bedre å fremme det man håper å få til. Det er i hvert fall slik vi i Velferd og Innovasjonspartiet ønsker å jobbe. Det er politikken basert på et verdigrunnlag som skal fremmes. Heller få løfter vi kan holde enn mange uten rot i virkeligheten.

Vi skal ikke glemme hvem vi er i politikken for – nemlig medlemmer, velgerne og innbyggere.

Jeg prøver å unngå å bruke benevnelsen politiker om meg selv, jeg er folkevalgt og er gitt tillit, dette for å ha friskt i minnet hvem jeg sitter i rollen for. Begrunnelsen min er at politiker er blitt et ord som mange har negative assosiasjoner til.

Ingen er perfekte – men folkevalgte må ta ansvar.

Jeg er ikke feilfri, som de fleste andre har jeg og gjort feil. Jeg har fått en parkeringsbot, og en fartsbot, jeg har latt sinne ta overhånd og mye mere til. Jeg har baksnakket og løyet – Jeg er med andre ord rimelig normal. Men én ting kan jeg si: Jeg har opptrådt redelig og ærlig i mine verv som folkevalgt, og jeg har aldri utnyttet mine verv for egen eller andres vinning. Integritet og rettferdighet er det som driver meg, det – og troen på at vi kan få til en endring.

Politikk bør handler om samarbeid og gode løsninger, ikke å rette pekefinger.

Må vi virkelig bruke vervene våre på krangling, når vi heller kan finne bedre løsninger sammen? Det gir meg en god følelse å vite at man kan samarbeide på tvers av politiske skillelinjer. På tross av at vi har ulike partiprogrammer og prioriteringer. På tross av at vi er uenige om mye, enighet gir grobunn for fremdrift og utvikling.

Det er mer givende å jobbe sammen med folk man i utgangspunktet er uenig med for å finne felles løsninger, enn å låse seg fast i sitt eget. Det er i alle fall slik jeg velger å tilnærme meg politisk arbeid.

Selvfølgelig skal vi markere avstand der det er nødvendig, når synspunkter står steilt mot hverandre. Men politikk er flyktig og ting endrer seg stadig. Jeg tror de beste resultatene oppnår vi gjennom samarbeid, uavhengig av ideologi og farge eller politiske blokker.  

Hva ønsker VIPartiet og hvordan mener vi det kan oppnås?

VIPartiet kan samarbeide med alle politiske partier og organisasjoner som kan bidra til en samfunns-utvikling i retning VIPartiets verdier og saker. 

Som grunnverdier i all vår politikk og organisasjon ligger følgende verdier:

MEDMENNESKELIGHET – ta vare på hverandre og behandle alle med respekt og verdighet.

NYSKJERRIGHET – de beste løsninger blir til gjennom meningsbrytninger og kreativitet.

TROVERDIGHET – å være ærlig og etterrettelig, det er ett mål at andre får tillitt til oss.

TILHØRIGHET – jobbe sammen som et lag hvor alle sin innsats sees på som verdifull, og ha glede av å se fremdrift, og av å skape noe nytt sammen.

Vi folkevalgte må jobbe sammen for å gjenreise tillit, vi må lytte!