Ved forrige stortingsvalg var forsvar og sikkerhet en nisjesak. Nå svarer 30 prosent av velgerne at dette er den viktigste politiske saken – en kraftig økning fra bare 6 prosent i 2021.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen preger nå nordmenns bekymringer i en grad man ikke har sett på flere tiår.
– Forsvar og sikkerhet har ikke vært viktig i det hele tatt siden 1980-tallet, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til Aftenposten.
Bergh påpeker at man må tilbake til den kalde krigen for å finne tilsvarende tall på betydningen av forsvarsspørsmål. Før stortingsvalget i 2021 var det «den soleklart minst viktige saken» for velgerne, da kun 6 prosent anså forsvar som sin hovedsak.
Den nye meningsmålingen er utført av Respons Analyse for Aftenposten.
– Og det skjønner jeg kjempegodt fordi jeg tror at alle tenker på det. Det er nesten så vi ikke orker å lese om det … fordi vi blir bare fôret med det fra morgen til kveld, sier Ellen Østberg (67) til avisen om de stadige nyhetsrapportene om krig og uro.
Hele 41 prosent av nordmenn over 65 år oppgir forsvar og sikkerhet som sin viktigste sak, mot kun 19 prosent blant dem under 35.
Økt fokus på forsvar i hele Europa
Trenden er ikke unik for Norge. Urolige tider setter sitt preg på velgernes prioriteringer også i våre naboland.
I Sverige viser en fersk Demoskop-måling at 26 prosent av svenskene anser forsvarspolitikken som en av de tre viktigste politiske sakene – en økning på 8 prosentpoeng siden forrige måned, og til og med høyere enn rett etter Russlands invasjon i 2022.
I Finland toppet sikkerhetsspørsmål en ny spørreundersøkelse foran EU-valget: Nesten halvparten av de spurte (49 %) valgte utenriks- og sikkerhetspolitikk som en av sine viktigste saker, ifølge Helsingin Sanomat.
Også lenger sør i Europa merkes et skifte. I Storbritannia meldte analyseselskapet Ipsos i mars at andelen briter som nevner forsvar og utenrikspolitikk som et av de viktigste nasjonale spørsmålene, har økt til 29 prosent – det høyeste nivået siden umiddelbart etter Russlands invasjon av Ukraina.
I Frankrike støtter et stort flertall (68 %) økte forsvarsbevilgninger selv om det skulle bety høyere budsjettunderskudd, ifølge en måling omtalt i Le Figaro.
Og i Tyskland viser en ny måling fra Körber-stiftelsen at 73 prosent av befolkningen mener landet bør investere mer i europeisk forsvar og sikkerhet.
– Vi ser en helt annen virkelighet nå, sier Johannes Bergh til Aftenposten, og mener velgernes fokus har endret seg i takt med verdensbildet det siste året.
Forsvar og sikkerhet topper nå listen over velgernes hjertesaker for første gang siden den kalde krigen, og det vil prege den politiske debatten fram mot høstens valg.