Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Norge bruker milliarder på havvindmøller, CO2-rensing og elektroinstallasjoner for å håndtere fornybar energi – prosjekter som i stor grad beriker utenlandske leverandører og gir minimalt tilbake til norske arbeidsplasser.
Samtidig står vi overfor uunngåelige klimaendringer som krever handling her og nå. I stedet for å kaste penger etter symbolpolitikk med tvilsom global effekt, bør Norge satse på klimatilpasning: robust infrastruktur som sikrer samfunnet mot ekstremvær, stigende havnivå og ustabile forhold – og som skaper jobber i hele landet.
Dagens klimapolitikk: Penger ut, lite igjen
Norsk klimapolitikk er i dag preget av prestisjeprosjekter som krever enorme summer, ofte til utenlandske aktører. Havvindmøller produseres sjelden i Norge, CO2-renseanlegg baserer seg på importert teknologi, og elektrifiseringen av samfunnet krever kostbare utenlandske komponenter for å stabilisere et svekket kraftnett.
Resultatet?
Milliarder forlater landet, mens norske entreprenører og arbeidstakere sitter igjen med smuler. Samtidig har Norge, med sin rene vannkraft og lave utslipp (ca. 0,1 % av globale CO2-utslipp), minimal innvirkning på verdens klima – spesielt når giganter som Kina og India fortsetter sine utslipp i milliardtonnklassen.
Klimatilpasning: Robusthet og norske jobber
I stedet for å jage globale CO2-mål som gir liten effekt, bør Norge prioritere klimatilpasning. Dette betyr å bygge en infrastruktur som tåler fremtidens klima. Tenk rassikring av veier, flomsikring av elver, styrking av kystlinjer, heving av havner og kaier, og sikring eller flytting av lavtliggende bebyggelse til høyereliggende terreng. Slike tiltak er ikke bare nødvendige – de er uunngåelige, uavhengig av om vi fortsetter med dagens kostbare prosjekter eller ikke.
Fordelene er åpenbare:
– Norske arbeidsplasser: Anleggsarbeid, ingeniørtjenester og planlegging kan utføres av norske entreprenører og arbeidstakere, fra Lindesnes til Nordkapp. Dette skaper ikke bare jobber, men styrker også lokale økonomier.
– Lavere kostnader: Sammenlignet med høyteknologiske prosjekter som havvind og CO2-rensing, er infrastrukturinvesteringer ofte rimeligere og gir konkrete resultater raskt.
– Nasjonal robusthet: Fra flomutsatte daler i Vestlandet til kystbyer som trues av havstigning, vil klimatilpasning gjøre hele Norge bedre rustet mot ekstremvær og endringer.
Hvorfor Norges CO2-jakt har begrenset effekt
La oss være ærlige: Selv om Norge kutter utslippene til null, vil det ikke stoppe globale klimaendringer. Kina alene slipper ut over 10 milliarder tonn CO2 årlig – 200 ganger Norges utslipp. India og andre asiatiske land øker sine utslipp raskt for å møte økonomisk vekst.
Så lenge disse landene ikke gjør drastiske kutt på kort sikt, er Norges bidrag en dråpe i havet. Dette betyr ikke at vi skal gi opp miljøansvar, men at vi må bruke ressursene smartere – på tiltak som faktisk beskytter oss her hjemme.
En nasjonal dugnad for fremtiden
Klimatilpasning er en investering i Norges fremtid. Ved å omdirigere pengene fra utenlandske prestisjeprosjekter til infrastruktur, kan vi bygge et samfunn som tåler morgendagens utfordringer. Dette er tiltak som gagner hele landet – fra rassikring i distriktene til flomvern i byene. Samtidig skaper vi arbeidsplasser, styrker økonomien og viser at vi kan ta ansvar uten å tømme statskassen for symbolpolitikk.
Så la oss starte debatten: Hvorfor skal vi fortsette å sende milliarder til utlandet når vi kan bygge et sterkere Norge her hjemme? Klimatilpasning er ikke bare en nødvendighet – det er en mulighet til å vise at vi kan tenke både praktisk og økonomisk i møte med klimaendringene.