Over 500 selskaper kutter styremedlemmer for å unngå kvinnekrav.
Etter at regjeringens nye regler om kjønnsbalanse i styrer trådte i kraft ved årsskiftet, har over 500 norske selskaper valgt en snarvei: De har krympet styret i stedet for å ta inn kvinner.
En kartlegging gjort av E24 viser at av 3000 selskaper som i desember ikke oppfylte kravet om minimum 40 prosent kjønnsbalanse, har rundt 1800 nå tilpasset seg reglene. Ifølge avisen var det i nesten alle tilfellene et overskudd av menn.
«790 selskaper har valgt å løse dette uten å ta inn flere kvinner, og 33 selskaper har faktisk fått færre kvinner i styret,» skriver E24.
Bakgrunnen er at kjønnsbalansereglene kun gjelder styre med tre eller flere medlemmer. Dersom styret består av to personer, gjelder ingen slike krav. Dette har mange selskaper benyttet seg av. I det minste 570 som E24 har kartlagt.
Et av de tydeligste eksemplene er Sport Holding, eid av Bjørn Rune Gjelsten og Olav Nils Sunde. Selskapet, som omsatte for 4,6 milliarder kroner i 2023 og eier kjeder som Sport 1, Intersport, Löplabbet og Anton Sport, hadde inntil desember i fjor seks mannlige styremedlemmer. Nå består styret kun av to menn – inkludert styreleder Petter Schouw-Hansen.
Gjelsten har på sin side valgt en annen løsning. Ifølge E24 har han tatt inn både datteren og kona i styret i sine selskaper.
Flere av Sundes øvrige selskaper har benyttet samme krympe-strategi som Sport Holding, skriver avisen.
Aksjeselskaper med over 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter må ha minst 40 % av hvert kjønn blant de aksjonærvalgte styremedlemmene.
- 2 medlemmer: Ingen krav
- 3–4 medlemmer: Maks 2 av samme kjønn
- 5–6 medlemmer: Maks 3 av samme kjønn
- 7 medlemmer: Maks 4 av samme kjønn
- 8 medlemmer: Maks 5 av samme kjønn
- 9 eller flere: Maks 60 % av samme kjønn
Det stilles egne krav til varamedlemmer og ansattvalgte styremedlemmer.