Det blir stadig inngått færre ekteskap i vestlige land. I USA snakkes det om ekteskapskrise. Bare en av tre enslige kvinner ønsker å gifte seg eller gå inn i et kjæresteforhold, mens over halvparten av enslige menn ønsker seg ekteskap eller kjæreste, går det fram av en undersøkelse gjengitt i Wall Street Journal i mars. 

 I USA er det altså flest kvinner som skygger unna ekteskap, men forskjellen mellom kjønnene på ekteskapsområdet ikke er nevnt i en undersøkelse fra Polen. Den viser at det inngås rekordfå ekteskap i landet. En undersøkelse fra 2022 viser at ekteskapsraten per 1.000 innbyggere i Polen da var på 3,9. Det er nesten like lavt som i 2020 da raten lå rekordlavt på 3,8, men det var under Covid-pandemien, som nok øvde innflytelse på hvor mange som inngikk ekteskap dette året.  

 Den amerikanske undersøkelsen viser at kvinnene er mindre bekymret for ikke å bli gift enn mennene. Et flertall av de ugifte kvinnene oppfatter seg som lykkeligere enn gifte kvinner, mens bare en av tre menn sier det samme. Nesten halvparten av enslige kvinner sier at ekteskap ikke er viktig for å leve det de mener er et fullverdig liv. 

Tradisjonelt har det vært kvinnene som mest ønsket seg kjærester og giftemål. Nå der dette snudd om slik at det er flest menn som drømmer om romantikk og ekteskap, mens det er stadig flere menn som ikke får sine drømmer oppfylt.  

KVINNER KLARER SEG SELV

Forskerne mener forklaringen på de stadig færre ekteskapene er at det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og flere og flere kvinner tjener mer enn menn. Kvinnene er økonomisk uavhengige, kjøper seg egen bolig og satser mer på personlig utvikling (selvrealisering) enn menn. Det er også mindre sosialt press på kvinnene i dag for å gifte seg, og de har større forventninger til ekteskapet enn tidligere.

Dette er et nytt utviklingstrekk i vestlige samfunn. At denne utviklingen fører til at folk blir gamle uten familie i stor skala, er også noe nytt sammenlignet med tidligere. Kvinnene i dagens vestlige samfunn går altså sin egen vei, og spørsmålet er hvor denne veien vil ende.

En undersøkelse av meningsmåling-instituttet Pew i 2022 støtter opp om tallene i undersøkelsen som gjengitt i Wall Street Journal. Nesten en av tre personer i USA er ikke gift, har ikke en partner eller et forpliktende forhold. Det er i gruppen voksne under 30 år at de fleste lever alene, nesten halvparten av denne grupper er enslige.

Av kjønnene i denne grupper er det flest menn som lever alene. 63 prosent av mennene er enslige, mens bare 34 prosent av kvinnene er enslige. Av de som lever alene, er det 57 prosent (begge kjønn samlet) som ikke søker partnerskap, ekteskap eller kjæreste. De fleste oppgir at de trives med å være enslige, og at de har andre ønsker enn å leve i et parforhold. 

Av de enslige amerikanere er det 42 prosent som er på utkikk etter enn eller annen form for et romantisk forhold. Det er flere menn (50 prosent) enn kvinner (35 prosent) som oppgir at de er søker romantikk. Fra 2019 til 2022 var det et fall på 11 prosentpoeng for menn som søker etter kjæreste eller partner.

VIL HA EKSEPSJONELLE MENN      

Selv om flere kvinner enn før ikke ser ekteskap som et mål, er det ennå slik at de fleste kvinner ønsker seg kjæreste og leve sammen med en partner. De kvinnene som ønsker seg forhold til menn og ekteskap, vil imidlertid ikke ha hvem som helst. De vil ikke ha en såkalt vanlig mann, men en eksepsjonell mann som rager over gjennomsnittet. Slike kvinnelige prioriteringer kommer klart fram av en undersøkelse foretatt av nett-dating-selskapet Tinder. 

Undersøkelsen viser at kvinner på Tinder går etter et fåtall menn. 78 prosent av kvinnene på Tinder søker 20 prosent av mennene. Dette er menn som har bedre fysikk og økonomi og høyere status enn den ”vanlige” mannen. Parallelt med dette utviklingstrekket viser andre undersøkelser at en stadig mindre del av mennene får barn, mens mer attraktive menn får barn med flere kvinner i flere kull. Konsekvensen av denne seleksjonen er at stadig flere menn lever i sølibat og nøyer seg med porno for å tilfredsstille kjønnsdriften.

Kvinner har tradisjonelt ”sett oppover” når de velger ektemenn. Men med kvinner som i økende grad tar høyere utdanning og som ofte tjener mer enn mange menn, blir det stadig færre menn med høyere status å velge mellom for kvinnene. Konkurransen om de høy-attraktive mennene blir følgelig hardere, noe som gagner mennene på toppen av kjønnspyramiden, men er til ugagn for alle de kvinnene som kjemper om disse mennenes gunst.

Det er kanskje derfor ikke så merkelig at flere og flere kvinner ikke ønsker seg ektemann og barn, noe sikkert også er en viktig del av forklaringen på at fødselstallene i vestlige land er på vei ned langt under reproduksjonsgrensen på 2.1 barn per kvinne. I Norge er fødselsraten nå på 1,41 barn per kvinne. Her i landet kan det se ut som om barneløse kvinner i stedet skaffer seg hund, som i tillegg til å fungere som barn, også kan tjene som en slags ektefelle som kan oppdras.  

KVINNENE ER VINNERNE 

At kvinner og menn er på vei bort fra hverandre i det postmoderne, politisk korrekte samfunnet, gjelder ikke bare i spørsmål om ekteskap og økonomi. Det slår også ut i politiske sympatier. I USA et det flere kvinner som stemmer med Demokratene på venstresiden enn Republikanerne på høyresiden. 

Også i Norge ser man denne utviklingstrenden, særlig blant ungdommene. Blant unge menn i alderen 17-25 år, er det 65 prosent som foretrekker H og FrP, ifølge meningsmålings-instituttet Verian. 41 prosent av disse unge mennene foretrekker FrP, mens 24 prosent  sympatiserer med Høyre. Jentene i samme aldersgruppe dras også mot høyresiden partipolitisk sett, men i mindre grad enn guttene.

Blant jentene er Høyre størst med 27 prosent, så SV med 20 prosent og FrP med 19 prosent. Ap får en oppslutning på 7 prosent hos guttene i denne aldersgruppen, mens partiet får sympati hos 8 prosent av jentene.      

Statistikk-tall viser at kvinnene er i ferd med å utkonkurrere mennene økonomisk, utdanningsmessig og statusmessig. Kvinner er vinnerne i et samfunn det tjenesteytende næringer, administrasjon og informasjonsvirksomhet dominerer økonomien. Det favoriserer kvinnene og ikke menn, slik som tidligere med en økonomi som var dominert av materiell produksjon og ikke produksjon preget av administrative vedtak, tjenester og kundehandling. Tidligere tiders produksjonsøkonomi begunstiget menn, men denne begunstigelsen var i stor grad et resultat at kvinnene den gangen var hjemmeværende, og at de utgjorde en mye mindre del av arbeids- og produksjonslivet enn i dag.

LIKHETS-PRINSIPPETS SKUMLE SIDER

 Den amerikanske bloggeren og samfunnskommentatoren Scott Greer mener at vi i dag lever i et samfunn for og av kvinner. Det er kvinnene som fører an i bortimot alle samfunnssektorer, mens menn er i ferd med å bli overflødige. Selv om mannsautoriteten er på sterk retur, og kvinnene tar på seg ansvar og oppgaver fra mennene, er det to standarder som gjelder. Ut fra det gamle kjønnsrollemønsteret unnskyldes kvinnene lettere enn menn når noe går galt. De er i siste omgang det svake kjønn, og har derfor mer å gå på når man skal forklare mistak og de konsekvensene mistak måtte ha. 

Likhets- og likestillingsprinsippet er og har vært og er den viktigste ideologiske drivkraften i det postmoderne, politisk korrekte samfunnet. Og likhetsprinsippets effektuering er også overordnet i forholdet mellom kjønnene i de vestlige samfunnene. Det fungerer som et irreversibelt utviklingstrekk som det ikke er mulig å stanse. Likhetspolitikken har følger som politikere og andre samfunnsaktører ikke forutser. Den har ikke bare manifeste (beregnelige) men også latente (uberegnelige) konsekvenser, slik den amerikanske sosiologen Robert Merton i sin tid anvendte disse begrepene.

Det er ingen grunn til å tro at utviklingen der kvinnene ”tar over samfunnet” på noen måte er kommet til veis ende. Spørsmålet er hva slags samfunn det blir når man ikke lenger har familier, der kjønnene eksisterer hver for seg og ikke sammen, og der folk ikke lenger får barn. Det er vanskelig å tro annet enn at de vestlige samfunnene går mot en katastrofe, men det kan jo hende at dagens likestillingspolitikk har andre (latente) konsekvenser.    

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Norge har flest kvinner i den økonomiske eliten