Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

President Trump truer med tollsatser mot Kina og mange andre handelspartnere. Dette blir møtt med raseri fra økonomer og kommentatorer verden over og Trump beskyldes for å innføre proteksjonisme.

Toll bryter med den rådende troen på frihandelens fortreffelighet hvor ideen er at handel, uansett form og retning, alltid gir vinn-vinn-effekter gjennom for eksempel komparativt fortrinn. Selv har jeg i mange år sett på frihandel som en forutsetning for økende velstand i verden. Men hva om Trumps politikk ikke bare skyldes proteksjonisme, men snarere er et forsøk på å bøte på et dypere systemproblem i verden?

Det globale handels- og finanssystemet hviler i dag på noe helt annet enn den klassiske økonomiske modellen for frihandel som bygget på et pengesystem forankret i gull eller andre realverdier.  

Etter at president Nixon opphevet gullstandarden (Bretton Woods systemet) i 1971 har vi hatt et fiat-pengesystem hvor penger ikke er forankret i realverdier som gull, men i tillit, kreditt og politiske beslutninger. Det forstyrrer markedssignaler og skaper handelsmessige ubalanser som kanskje setter fordelene ved frihandel delvis ut av spill.

Hva er et fiat-pengesystem?

Fiat-penger er penger som ikke har noen iboende realverdi og ikke er forankret i en fysisk vare som gull. De skapes i stor grad av sentralbanker og banker gjennom utlån og pengepolitiske grep. De fleste pengene i omløp i dag er ikke et resultat av produksjon, men av kreditt. Fiatpenger skapes når mennesker eller selskaper tar opp lån og forsvinner når lånene tilbakebetales. Fiatpengenes verdi er forankret i tilliten til at lånene tilbakebetales (og representerer en form for IOU). I tillegg kan staten finansiere seg selv ved å utstede gjeld som sentralbanken kjøper og representerer i praksis penger skapt ut av løftet om at staten betaler tilbake gjelden i fremtiden (statsobligasjoner).

Staten kan også trykke nye penger uten forankring i gjeld, såkalte helikopterpenger. Dette skjer imidlertid sjelden og er historisk assosiert med risiko for hyperinflasjon som i Weimarrepublikken i Tyskland på 1920 tallet og i Zimbabwe.

Resultatet er et fiatsystem hvor land kan forbruke mer enn de produserer i lang tid. Valutakurser og renter manipuleres politisk. Inflasjon er en vanlig følge og svekker pengeverdien gradvis. Rike blir rikere på bekostning av fattige (Cantillon-effekten). Handelsbalansen påvirkes av finansielle snarere enn produktive krefter.

USAs dilemma: Verdensvaluta og underskudd som system

For USA er utfordringen spesiell. Etter andre verdenskrig og særlig siden 1971 da gullstandarden ble forlatt, har amerikanske dollar fungert som verdens reservevaluta. Det betyr at andre land lagrer sine valutareserver i dollar, og internasjonal handel inkludert olje, råvarer og finans skjer i dollar.

Dette gir USA et unikt privilegium. Land som Kina, Saudi-Arabia og andre investerer i amerikanske statsobligasjoner som er en form for statlig gjeld. USA kan importere varer og betale med dollar skapt gjennom kreditt. Underskudd i handelsbalansen får ingen umiddelbar motreaksjon slik tilfellet ville vært under gullstandarden.

Men dette privilegiet kommer med en pris. USA mister reell industriell konkurransekraft, fordi dollarkursen er kunstig høy, og fordi amerikanske bedrifter konkurrerer med eksportnasjoner som subsidierer produksjon og manipulerer valuta. Kina kan for eksempel selge yuan for dollar hvilket svekker yuankursen og styrker dollarkursen hvilket er en fordel for kinesisk eksportindustri, men ikke for amerikansk eksportindustri. Resultatet er at industri flyttes fra USA til lavkostland som Kina. Det er kanskje grunnen til at Trump mener den globale handelen er urettferdig.

Er tradisjonell frihandelsteori basert på foreldede forutsetninger?

Den klassiske teorien om frihandel forutsetter stabile penger forankret i gull eller andre varer og ærlige markeder basert på privat eiendomsrett som grunnlag for handel. Men disse forutsetningene gjelder ikke lenger i en verden dominert av fiatpenger hvor flytende valuta, ubegrenset pengeutstedelse og strategiske statlige intervensjoner er daglige fenomener. Frihandel er ikke lenger handel mellom uavhengige aktører i frie markeder, men ofte et spill hvor pengepolitikk og valutakrig er avgjørende.

Trumps toll som pengepolitisk symptomlindring

Jeg tror det er i dette bildet Trumps politikk må forstås. Med et kronisk handelsunderskudd og en dollar som tvinges til å være globalt betalingsmiddel, kan ikke USA bruke valutakursen til å styrke eksporten slik mange andre land gjør. Trump bruker derfor toll som et alternativ i et forsøk på å gjenopprette en form for konkurransedyktighet ved å beskytte hjemlig produksjon fra systemisk ubalanse.

Dette er ikke en perfekt løsning, men i fravær av monetær reform som for eksempel gjeninnføring av en gullstandard, er det kanskje det eneste verktøyet som står igjen. Faren er at denne løsningen fører til en global handelskrig med redusert global handel, økende inflasjon, færre investeringer og økt arbeidsledighet i sårbare økonomier til følge.

Østerriksk økonomi: En ignorert advarsel

Økonomer i den østerrikske skolen som Ludwig von Mises og Friedrich Hayek advarte tidlig mot å la penger bli et politisk verktøy. De mente at bare penger med ekte realverdi (som gull) kan sikre stabile priser og balansert, vekstskapende handel. I dag er disse advarslene blitt virkelighet med handelsubalanse, inflasjon, valutakrig og global økonomisk usikkerhet til følge.

Konklusjon: Toll som desperat stabilisator

Trumps innføring av nye tollsatser er kanskje klønete gjennomført, men de avslører noe viktig. Når selve pengesystemet er ustabilt og manipulerbart, blir selv den mest elegante frihandelsteori virkelighetsfjern. Skal vi ha rettferdig handel, må vi også ha rettferdige penger med reell verdi. I en verden basert på fiatpenger der USA bærer byrden av å sørge for verdens reservevaluta, er det ikke overraskende at Trump forsøker å bruke toll som et virkemiddel for å beskytte hjemlandet.

Spørsmålet er om vi vil ha et reelt vekstskapende frihandelssystem med penger forankret i verdier som gull eller et globalt system basert på fiatpenger med USA som garantist for en skjør og usikker valutastabilitet? For meg er svaret lett.