Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Energi vil alltid være et høyaktuelt politisk tema. Det er grunnlaget for all aktivitet i ethvert samfunn.

De siste års norske energidebatt har i første rekke dreid seg om sluttprisen på elektrisitet, i mindre grad om hvordan energien blir produsert og hvilke energikilder som brukes. Og svært mye om hvorvidt energien er «grønn» eller ikke. 

I global sammenheng er Norge spesielt. Rundt halvparten av all energi som brukes, er elektrisk, og all elektrisitet er produsert fra fornybare kilder. I andre industrialiserte land utgjør elektrisk energi rundt 25%, og av total energibruk kommer en langt høyere andel fra ikke-fornybare kilder. Av verdens totale energiforsyning kommer rundt 80% fra fossiler.

Hvert menneske på Jorda bruker i gjennomsnitt rundt 1 kWh (kilowatt-time) i døgnet. Denne energien kommer fra konsumert mat, og Jordas 8 milliarder mennesker bruker i størrelsesorden 3000 milliarder kWh for å opprettholde sin daglige aktivitet. Det utgjør mindre enn 2% av Jordas totale energibruk.

Siden en vesentlig del av matproduksjonen er basert på menneskeskapt energi, kan det trygt anslås at mer enn 99% av all energi som brukes på Jorda, kommer fra andre kilder enn plantenes kullsyreassimilasjonen (sol, vann og CO2). Uten annen energi ville nesten ingenting skjedd, og det kunne ikke bodd 8 milliarder mennesker på Jorda.

De mange som tror at dagens energiproduksjon i fremtiden kan baseres kun på fornybare kilder, lever med en gigantisk illusjon. Sannsynligvis vil det meste av dagens vind- og solkraft snart forsvinne, og erstattes av kjernekraft etter hvert som fossil kraftproduksjon avtar, av politiske eller ressursmessige årsaker.

Ressursbruk burde være utgangspunkt for sammenligning av energikilder, og sol og vind kommer da meget dårlig ut. Det beste måltallet for ressursbruk, er hvor mye energi som produseres med en gitt energikilde i forhold til hvor mye energi som brukes til produksjon av denne energien (EROI, Energy Return On energy In).

I et moderne samfunn bør EROI være over 8-10, når det også tas med energien som trengs for å drive kraftsystemet. Sol, vind og biomasse ligger alle under denne terskelen, mens gass og kull ligger på rundt 30, vannkraft på 35 og kjernekraft på 75. Det burde ikke være tvil om hvilken energiform som bør velges på sikt.

Som alt nevnt er energi grunnlaget for all samfunnsaktivitet, og det er gjennom bruk av energi at all velstand skapes. Til produksjon av alle varer og transport i samfunnet, trengs det energi. Samlet gir dette som resultat at det kan etableres et velferdssamfunn. Og jo bedre samfunnet styres, jo større velferd.

Mange, kanskje de fleste, tror at velferd skapes gjennom skatter som innkreves av det offentlige. Det er feil. Velferden skapes av den merverdien som kommer gjennom bruk av energi. Det er derfor ulogisk, og ødeleggende for verdiskapingen, at energi skattlegges. All skatt bør legges på verdiskapingen. Prisen på energi bør kun dekke nødvendige kostnader for å produsere energien, og den viktigste offentlige oppgaven være å sørge for rikelig med energi, til en lavest mulig kostnad (høy EROI).

Offentlige oppgaver bør samtidig reduseres til et minimum – til kun det som ikke private personer gjør mer effektivt.