Klimakrise i 1789?

Publisert 15. august 2023 | 15:21

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentenes meninger.

Det er ikke mange som har unngått å høre om «ekstremværet Hans» og dets herjinger i det østlige Norge, fra sør for Oslo til det sørlige Trøndelag, samt de østlige delene av Vestlandet. Det skyldes i stor grad at området som er rammet, også er senter de fleste mediahus, og dermed journalister, i Norge.

Skylden for ekstremværet legges i all hovedsak på «klimakrisen» som de fleste journalister hevder Jorda er inne i. Det fins likevel nå klimaforskere som uttaler at «klimaskeptikerne har litt rett», og at media ofte overdriver. Andre hevder imidlertid at «Vi kan si med stor sikkerhet si at vi bare har sett begynnelsen på klimakrisen. Fremtiden vil bli verre. Langt verre».

Det er nevnt at Hans er det verste uværet på 25 år. Hva om vi går litt lenger tilbake? For eksempel til juli i 1789.

I dagene 21-23.juli 1789 toppet uværet Storofsen seg i omtrent det samme området som der Hans i år har herjet. Ekstremflom rammet store deler av innlandet i Norge, og utløste en rekke jordskred. Flomsteinen ved Mjøsa har sin høyeste markering fra 1789. Flommen skyldtes en kombinasjon av sein snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme. En bonde i Sunndalen skal ha målt hele 320 mm med regn på to døgn. Flom rammet særlig Glommavassdraget, de øvre delene av Begnavassdraget, Numedalslågen, Driva, Orkla og de midtre delene av Gaula.

Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne, men det var antakelig flere. I Gudbrandsdalen alene ble mer enn 3000 hus totalskadet, og i Gudbrandsdalslågen skal vannet ha fylt hele dalbunnen. De to dagene flommen var verst, var vannstanden i Mjøsa opptil syv meter over det normale, og vannføringen var trolig nærmere 5000 m3/s nedstrøms Øyeren. Til sammenligning var vannføringen 3600 m3/s under Vesleofsen i 1995.

Mye tyder på at det som skjedde i juli 1789 var svært likt det som har skjedd i juli 2023, 234 år senere. Men siden Norge i 1789 var nær slutten av den lille istid, kan ikke Storofsen skyldes noen form for global oppvarming. Snarere var det på grunn av «global nedkjøling», om uværet skal tilskrives klimaendringer. Den kalde perioden varte mye lenger enn til 1789, og året 1816 har gått over i historien som «året uten sommer».

Det er ikke registrert at noen journalister, eller andre, har sammenlignet Hans med Storofsen. Det kan selvsagt ha mange årsaker, men det er uten tvil grunn til å stille spørsmål ved om uværet Hans i det hele tatt kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer. Det er snarere slik at klimaet hele tiden er i endring, noen ganger med store utslag. 

mest lest