Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Fra opprinnelig å være en institusjon basert på beskatning av folket har staten etter Westfalenfreden i 1648 også fått monopol på vold innenfor egne grenser. Voldsmonopolet resulterte i at naturretten ble erstattet med positiv rett (lovgivning) samt at beskatning av folket økte dramatisk.

De første statene oppsto i Mesopotamia for over 5000 år siden. De var først og fremst definert ved innkreving av skatter samt en viss styring av økonomi og samfunn, men manglet monopol på vold. Disse aktivitetene var tett koplet til religiøse forpliktelser og ble ikke nødvendigvis oppfattet som tvungne av befolkningen i begynnelsen.

En forutsetning for beskatning den gang som nå var at befolkningen produserte et overskudd utover det som var nødvendig for overlevelse. Det var jordbruk som gjorde et slikt overskudd mulig. Jordbruk hadde allerede eksistert i 5000 år uten statsdannelser og det var trolig oppfinnelsen av skriftspråk for 5200 år siden som gjorde beskatning av befolkningen mulig gjennom en effektiv sentralisering av offergaver til gudene med de første bystater som resultat.

Heller ikke den romerske republikk hadde monopol på vold. Den hadde ulike maktsentra og hadde på mange måter mer likhet med et anarki enn dagens moderne stater.

Tidlig middelalder i Europa var preget av kaos etter Romerrikets fall. Lokale krigsherrer opererte som parasitter og drev rovdrift på befolkningen. Beskatning i denne perioden dreide seg om utbytting ved fysisk vold og førte til usikkerhet og ofte kaos i befolkningen.

Noen krigsherrer så at de kunne oppnå fordeler ved å inngå gjensidig avhengighet med befolkning ved å beskytte mot andre krigsherrer mot beskatning. Krigsherrer ofte kalt konger inngikk derfor et symbiotisk forhold med befolkningen. Dette bidro til mer orden og forutsigbarhet. Kongen kunne ikke beskatte befolkningen over tålegrensen for å unngå opprør. Det skjedde likevel til tider.

I mange århundrer gikk skattene til å betale for kongenes kriger. På 1300 tallet kom kruttrevolusjonen til Europa og krigføring ble mye dyrere. Historisk hadde kongene et svært begrenset byråkrati, men behovet for mer inntekter førte til vekst av kongenes byråkrati. Denne veksten tiltok vesentlig etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten på 1450 tallet. Byråkratiets hovedfunksjoner var å beskatte befolkningen samt organisere krigsvirksomhetene.

Figuren under viser sammenhengen mellom økonomisk vekst (blå linje) og informasjonsteknologi (gul linje som representerer skriftspråk, alfabet, papyrus, papir, boktrykkerkunst og lesekyndighet i befolkningen). Tallene for vekst og informasjonsteknologi er hentet fra en tabell i Ian Morris bok The Measure of Civilization.

Figuren viser at positiv vekst følger etter fremskritt i informasjonsteknologi. Negativ vekst følger etter forfall eller kollaps av informasjonsteknologien (for eksempel økt analfabetisme i den greske mørke tidsalder fra 1100 til 800 f.Kr., fravær av papyrus i Europa etter arabernes erobringer på 600 tallet og fremkomsten av despotiske stater som det romerske keiserdømmet).

Det har gjennom historien vært i statenes interesse å utnytte skattepotensialet maksimalt, men ikke så mye at det går utover folks mulighet til å overleve og produsere overskudd videre eller at folket går til opprør. Det taler for at jo mer folk produserer desto større andel av overskuddet kan staten beskatte uten at folk går til opprør. Historisk ser dette ut til å være tilfelle. Jeg ba Scholar GPT lage en figur som viser andelen av overskuddet som har blitt beskattet fra år 3000 f.Kr. til nå.

Figuren viser at 10% av overskuddet ble beskattet da de første statene oppsto og steg til 15% ved begynnelsen av den romerske republikk. Den romerske republikken opplevde betydelig vekst og beskatningen økte til 25%. Det romerske keiserdømmet gjennomgikk derimot negativ vekst og skatteprosenten sank og falt videre til 10% år på slutten av den mørke middelalderen. Deretter varierte skatteprosenten av ulike grunner fram til den industrielle revolusjon som tok av på begynnelsen av 1800 tallet.

Velstandseksplosjonen førte til en skatteprosent som nå er rundt 50% (over 60% i fastlands Norge). Figuren for beskatning viser ganske god overenstemmelse med figuren for økonomisk vekst og passer med at staten prøver å maksimere beskatningen.

Westfalenfreden i 1648 markerte slutten på en lang tid med grusomme kriger i Europa og fra da av har statene vært sett på som suverene innenfor egne grenser hvilket vil si at de har monopol på vold.  Monopol på vold ga byråkratiet en gylden mulighet gjennom lovgivning (positiv rett) til å effektivisere beskatningen særlig etter at den industrielle revolusjon så dagens lys. Dette åpnet for at det strømmet et stort antall mennesker til staten for utbytting av folket.

Resultatet er at staten har monopolisert en rekke tjenester, blant annet helsetjenester og utdanning, som tidligere ble levert av private aktører. Begrunnelsen for dette ble levert av statsintellektuelle. Disse begrunnelsene er ofte i strid med oppfatningene til uavhengige intellektuelle. Et eksempel på det er keynesiansk økonomi forsvart av statsintellektuelle versus klassisk økonomi.

For å unngå opprør var det nødvendig å søke forståelse fra befolkningen pga den store beskatningen. Det skjedde ved at en stor del av skatteinntektene ble gitt tilbake til folket i form av «gratis» tjenester og pensjoner. Denne oppskriften som innebærer stadig mer monopolisering og regulering av økonomiske aktiviteter har skapt avhengighet og har vært en suksessoppskrift for den teknokratiske parasittklassen i staten.  

Monopol på vold var dødsstøtet for naturretten som dominerte da kongene var suverene. Positiv rett hvor stadig flere aktiviteter blir regulert gjennom lovgivning var trolig uunngåelig. Lovgivning ga staten et unikt redskap for gjennomføring av viljen til den herskende elite i byråkratiet og politiske partier.

Både Thomas Hobbes og Carl Schmitt mente at naturretten måtte vike for positiv rett som følge av voldsmonopolet. Maktdelingen i en lovgivende, utøvende og dømmende makt har heller ikke overlevd voldsmonopolet. I Norge skjedde det med innføringen av parlamentarismen og var trolig uunngåelig. Før monopolisering av vold var makt delt mellom stenderforsamlinger, kirken og konger og tvister ble søkt løst ved appell til uavhengige lover (naturrett,  sedvanerett eller Guds lov).

Veksten i byråkratiet førte til at kongene ble utmanøvrert og avsatt eller redusert til en symbolsk funksjon. Til gjengjeld er det gradvis innført demokrati begrunnet med at den politiske makten tilhører folket. Demokratisering var trolig nødvendig for at folket skulle akseptere stor beskatning. Det ligger i menneskets natur å forankre begrunnelser i en ekstern autoritet (for eksempel Gud). Folkeviljen (Rousseaus allmenvilje) er et eksempel på en abstrakt, ekstern autoritet, men hvorvidt den politiske makten tilhører folket i virkeligheten, er diskutabelt.

Særlig er det grunn til å betvile dette etter at pengesystemet ble frakoblet gullstandarden i 1971 og vi siden har hatt fiatpenger. Det har gitt staten en unik mulighet til skjult beskatning av befolkningen gjennom pengetrykking som har en tendens til å berike både stat og rike på bekostning av resten (Cantilloneffekten). Fiatpenger gjør staten mindre bundet av folket enn tidligere. Mye av senere års politikk som klimapolitikk, energipolitikk og innvandringspolitikk synes å mangle forankring i folkeflertallet og har trolig sammenheng med dette. De eksterne autoritetene er nå globale, internasjonale institusjoner som FN, EU og NATO.

I naturen finnes parasittisme blant nesten alle dyregrupper og planter. Parasitter er organismer som lever på bekostning av andre organismer kalt vertene. Vertene tilhører oftest andre arter, men forekommer innen egen art også. Stokkender legger for eksempel av og til egg i reir til andre stokkender. Politikere, teknokrater og byråkrater er parasitter på private aktører gjennom beskatning og reguleringer (lovgivning). Mange private aktører er også parasitter ved hjelp av statens lovgivning og subsidiering. Bedrifter som produserer for det grønne skiftet, er eksempler på det.

De fleste tror at staten lever i symbiose (mutualisme til gjensidig nytte) med befolkningen, men det er feil med mulig unntak for en nattvekterstat, og det skyldes at staten ikke kan omgå loven om avtagende avkastning. Denne loven kan bare omgås med innovasjoner som følger av at uavhengige entreprenører prøver og feiler seg fram ved hjelp av privat overskudd koordinert av prismekanismene. Det er ikke nok å finne opp noe nytt.

Det nye må også være økonomisk (profitabelt), og det avgjøres på markedet hvor aktører samhandler gjennom symbiose når de mener at de har nytte av det.  Dersom beskatning og reguleringer ødelegger denne prosessen er økonomisk kollaps uunngåelig. Innovasjon Norge er eksempel på et statlig selskap som i praksis viser at staten ikke er innovativ.

Staten har gjennom tidene levd på beskatning av folket. Beskatningsgraden har variert i takt med privat overskudd og reflekterer statens parasittiske natur.  Innføring av voldsmonopol i 1648 ga staten i tillegg muligheten til å innføre lovgivning på bekostning av naturretten. Dette samt det store skattepotensialet utløst av den industrielle revolusjon førte til massiv vekst av byråkratiet og en gjennomregulering av folks aktiviteter.

Statens parasittiske natur er en manifestasjon av tendensen til parasittisme i naturen, men i naturen finnes også symbiose. Hos menneskene finner vi symbiose der frivillig samhandling rår, og det gjør det i det sivile samfunnet som inkluderer det frie marked. Parasittisme skader verten og fører i verste tilfelle til at verten dør. Statens parasittisme skader folks frivillige utfoldelse og dersom beskatning og reguleringer tiltar ytterligere, er kollaps uunngåelig.