Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Hvert år bruker staten nærmere 3000 millioner kroner av skattekroner på å støtte tros- og livssynssamfunn. Det skjer automatisk, uten at vi som skattebetalere har noe vi skulle ha sagt – annet enn vår motstand i prinsippet.

Dette er ikke bare gammeldags. Det er dypt urettferdig. Hvorfor skal jeg, som ikke tilhører noe trossamfunn, betale for religiøse fellesskap jeg ikke har noe forhold til? Hvorfor skal fellesskapets penger fordeles etter hva folk tror på? Jeg betaler ikke for at andre skal abonnere på avisen sin, gå i jaktforening eller støtte et politisk parti. Hvorfor skal jeg betale for at noen går i kirke, moské eller tempel?

Argumentet om “likebehandling” mellom Den norske kirke og andre samfunn er et dårlig plaster på et dårlig system. For til syvende og sist handler dette ikke om rettferdig fordeling – men om at staten legger seg opp i private valg og finansierer dem kollektivt.

I tillegg åpner ordningen for misbruk. Flere trossamfunn er tatt i å overrapportere medlemmer for å få mer penger. Noen driver med diskriminerende praksis eller indoktrinering, samtidig som de mottar offentlig støtte. Og hvem har egentlig kontroll med hvor millionene tar veien?

Vi bør stille det prinsipielle spørsmålet: Hvorfor skal staten betale for folks tro? Hvorfor skal religion være den eneste private overbevisningen som finansieres over statsbudsjettet?

Mitt svar er: Den skal ikke det. Avskaff ordningen. La folk tro på det de vil, men la dem også betale selv. Det er det eneste rettferdige i et samfunn som ellers bygger på personlig frihet og økonomisk ansvar.