Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Mange hevder at darwinistisk evolusjonsteori er uforenlig med kristendommen. Flere grunner bidrar til dette synet blant kristne. Nedenfor vil jeg først presentere argumenter som støtter dette synet. Deretter vil jeg argumentere for at darwinismen ikke bare er forenlig med kristendommen, men også støtter sentrale aspekter ved den i motsetning til for eksempel islam. Det er kanskje særlig konservative kristne som forkaster darwinismen hvilket jeg finner uheldig da darwinismen og kristendommen etter mitt syn bygger på grunnpilarer med flere likhetstrekk.

Ifølge Bibelen skapte Gud de første menneskene fra intet. Bibelen nevner ikke at mennesker er etterkommere av aper eller at vi stammer fra det øvrige dyrelivet helt tilbake til de første bakteriene. Bokstavtro kristne kan derfor ikke akseptere darwinistisk evolusjon.

En annen grunn er at livets organismer er så komplekse at sannsynligheten for darwinistisk evolusjon, basert på tilfeldigheter, virker minimal. Dette synet deles av mange ateister og ligger til grunn for troen på såkalt intelligent design. Den kjente britiske astronomen og ateisten Fred Hoyle sammenlignet evolusjon med en virvelvind som feier gjennom en skraphaug og resulterer i at en jumbojet spontant blir satt sammen – noe som selvfølgelig er umulig.

En tredje grunn til å tvile på felles opphav med sjimpanser er at evolusjonen ifølge darwinismen starter med tilfeldige mutasjoner (eller genkombinasjoner). Mennesket fremstår dermed som et tilfeldig resultat av evolusjonen. Dette kan knapt være Guds hensikt med mennesket, og derfor må darwinismen være feil. Den kjente evolusjonsbiologen og ateisten Stephen Jay Gould støttet denne tolkningen av darwinismen, og mente at hvis livet startet på nytt, ville evolusjonen ta en helt annen retning, og sannsynligheten for en menneskelignende art ville være liten. Han mente at livets utvikling er kontingent – at den kunne ha utviklet seg på mange andre måter (1).

En fjerde grunn er at mange mener darwinistisk evolusjon er umulig på grunn av termodynamikkens andre lov, kanskje den mest grunnleggende av alle fysiske lover. Denne loven sier at et lukket system vil bli mer uordnet over tid, altså at entropien øker. Organismer har høy orden og lav entropi. Det virker uforenlig med den andre loven at organismer med lav entropi kan oppstå fra komponenter med høyere entropi.

Bortsett fra den bokstavelige troen på at Gud skapte mennesket fra intet, mener jeg at de tre andre argumentene mot darwinismen kan tilbakevises vitenskapelig. Det er riktig at tilfeldigheter spiller en viktig rolle i darwinistisk evolusjon. Nye mutasjoner er ikke bevisst fordelaktige. Mange er skadelige. Noen er nøytrale, og av og til oppstår en mutasjon som gir organismen en fordel i overlevelse og reproduksjon. Slike mutasjoner vil med tiden dominere.

Selv om en mutasjon bare gir en liten fordel, vil den etter mange generasjoner dominere, mens skadelige mutasjoner forsvinner. Når vi observerer livet rundt oss, fugler i flukt eller roser i blomst, ser vi resultatet av fordelaktige mutasjoner. De langt flere skadelige mutasjonene er for lengst borte. Et eksempel er utviklingen av øyet. Det er teoretisk beregnet at utviklingen av optimale linser i fiskeøyne tar rundt 400 000 generasjoner. Det tilsvarer omtrent en halv million år, en kort tid i geologisk sammenheng (2).

En misforståelse i kritikken av darwinismen er det ensidige fokuset på tilfeldigheter. Like viktig er nødvendigheten. Selv om mutasjoner er tilfeldige med hensyn til om de er fordelaktige, er det ikke tilfeldig hvilke mutasjoner som overlever. Alle organismer lever i et ytre miljø, og for at en populasjon skal bestå, må organismene overleve og reprodusere i dette miljøet. Miljøet stiller strenge krav til hvilke organismer som klarer seg. Disse kravene er uavhengige av organismene selv, og her kommer nødvendigheten inn.

Nye mutasjoner må være fordelaktige i det gitte miljøet for at de skal videreføres. Tilfeldigheten står for variasjonene i mulige tilpasninger, mens nødvendigheten avgjør hvilke som faktisk er gunstige. Derfor tittelen på Jacques Monods kjente bok: Tilfeldighet og nødvendighet. Fred Hoyle tok feil. Han overså nødvendigheten og så bare tilfeldighet, men begge er uunnværlige for darwinistisk evolusjon som skjer over lang tid.

Stephen Jay Gould tok trolig feil i sin påstand om at livets utvikling er kontingent. Paleontologer og biologer har vist at de samme tilpasningene og egenskapene har oppstått gjentatte ganger, uavhengig av hverandre, i forskjellige dyre- og plantegrupper. Øyne har utviklet seg mange ganger. Et annet eksempel er vinger. Både fugler og flaggermus har utviklet vinger uavhengig av hverandre, men med viktige likhetstrekk. Årsaken er nødvendigheten i darwinismen.

For å kunne fly må vinger nødvendigvis være aerodynamiske. Miljøet setter dermed klare rammer for hvilke mutasjoner som dominerer. Disse nødvendige rammene for livets utvikling er så snevre at mange tilpasninger oppstår uavhengig i ulike biologiske rekker. I sin siste bok gir darwinisten og ateisten Richard Dawkins mange eksempler på dette fenomenet, kjent som konvergent evolusjon (3). Det er derfor ikke usannsynlig at hvis livet startet på nytt, ville dets utvikling ligne mye på det vi kjenner fra paleontologien. Miljøet legger trolig langt strengere føringer enn Gould antok. Dawkins har kritisert Gould for å legge for lite vekt på tilpasning – altså nødvendighet.

Snarere enn å være uforenlig med termodynamikkens andre lov, tyder mye på at denne loven er en forutsetning for livets utvikling (4). Nye, tilpassede mutasjoner har lav entropi, men oppstår i et hav av ugunstige mutasjoner med høy entropi. Det betyr at total entropi øker i tråd med den andre loven. Livet vi ser rundt oss har lav entropi på bekostning av alle mislykkede tilpasninger gjennom historien.

Ovennevnte viser at darwinistisk evolusjon er mulig uten en skaper eller intelligent design, men hvordan kan jeg mene at darwinismen støtter viktige aspekter ved kristendommen?

Den kristne Gud forstås vanligvis som en rasjonell Gud. Verden er rasjonell og styrt av evige fysiske og etiske lover fastsatt av Gud. Ifølge kristendommen er mennesket skapt i Guds bilde. Det betyr at vi, i likhet med Gud, er rasjonelle vesener som kan bruke vår fornuft til å forstå Guds verden (5).

Dette står i kontrast til den muslimske forståelsen av Allah. Allah står utenfor rasjonaliteten og kan ikke forstås av mennesker. Hans veier er uransakelige, og forsøk på å forstå ham anses som blasfemi. Den islamske verden opplevde en gullalder fra 800 til 1200 tallet innen vitenskap og filosofi ledet av rasjonalistiske tenkere som mu’tazilittene, som mente at Allah var rasjonell. Men over tid dominerte antirasjonalistiske skoler, særlig ash’arittene, som benektet naturens lover. Dette førte til nedgang i vitenskapelig utvikling (6).

Kristendommen har derimot stort sett holdt fast ved troen på at Gud er rasjonell og at mennesket kan forstå verden. Dette bidro til den vitenskapelige revolusjonen i Europa. Selv om noen kristne også snakker om Guds mysterier, har den dominerende oppfatningen vært at tro og fornuft er forenlige.

Selv om etikk og estetikk ofte oppfattes som subjektive, tyder empiriske observasjoner på at de kan ha et objektivt grunnlag. På tvers av kulturer og tider finner vi moralske prinsipper som forbud mot drap, tyveri og løgn. Disse prinsippene har ofte oppstått uavhengig av hverandre. Dette tyder på at etikk ikke er rent subjektiv. Hvis det finnes objektive standarder for hva som er moralsk godt eller vakkert, kan ikke kunnskap om disse hentes kun fra intuisjon. Den må utvikles gjennom en prosess av prøving og feiling slik som darwinistisk evolusjon. Akkurat som biologiske tilpasninger oppstår og består gjennom variasjon og seleksjon, må også etisk og estetisk prøving og feiling utvikles i møte med en objektiv virkelighet inkludert objektiv etikk og estetikk.

Det er nødvendigheten i darwinismen som gjør at jeg mener den støtter sentrale aspekter ved kristendommen. Darwinistisk evolusjon skjer i en arena – miljøet – som er uavhengig av mutasjonenes tilfeldighet. Nye mutasjoner er gjetninger som potensielt oppdager viktige egenskaper for overlevelse i denne objektive arenaen. Evolusjon er utenkelig uten en ytre, objektiv standard som setter rammer for den videre utviklingen.

Det er et empirisk faktum at egenskaper som vinger og øyne har utviklet seg uavhengig mange ganger. Det er derfor ikke usannsynlig at hvis livet startet på nytt, ville en ny menneskelignende art etter hvert oppstå. Den ville kanskje være anatomisk annerledes, men ha språk, kreativitet og rasjonell evne og dermed kunne studere Guds natur vitenskapelig og reflektere over eksistensielle spørsmål. Slik sett kan det ha vært sannsynlig for den kristne Gud at livet nødvendigvis ville utvikle seg fra primitive bakterier til en art i Guds bilde. Menneskets unike plass i skapelsen, i tråd med Bibelen, bevares gjennom at konvergent evolusjon er vanlig.

Filosofer, teologer og etikere har gjennom historien forsøkt å forstå menneskelivet gjennom fornuftig studium av virkeligheten. Mange har søkt svar i en objektiv verden, og tror at objektiv etikk finnes. Dette inkluderer filosofer som Platon, Aristoteles, Thomas Aquinas og Immanuel Kant. Naturretten bygger på troen på objektive lover. Dette passer godt med forestillingen om en kristen Gud som har skapt en rasjonell og objektiv verden som inkluderer etiske og estetiske lover.

Hvis dette stemmer, kan darwinistisk utvikling av oss eller en menneskelignende art ha vært uunngåelig, og forenlig med tanken om at Gud har en hensikt med oss. Den kristne Gud skapte en uavhengig virkelighet som gjorde dette sannsynlig, og de mange eksemplene på konvergent evolusjon støtter ideen om at en art i Guds bilde til slutt ville oppstå. Darwinismen og kristendommen deler det grunnleggende premisset at det finnes en ytre, uavhengig og rasjonell verden hvor livet henter nødvendig informasjon for overlevelse og hvor vi finner objektive svar på etiske, estetiske, teologiske og eksistensielle spørsmål. En Gud utenfor fornuften slik den dominerende forståelse av Allah er, er derimot uforenlig med darwinismen.

Referanser

1.           Gould SJ. Wonderful life. New York: WW Norton & Co; 1989.

2.           Dawkins R. Climbing mount improbable. London: Viking; 1996.

3.           Dawkins R. The genetic book of the dead. London: Head Zeus; 2024.

4.           Elitzur AC. Let there be life. Journal of Theoretical Biology 1994; 168: 429-59.

5.           Stark R. The Triumph of Christianity: How the Jesus Movement Became the World’s Largest Religion. New York: Harper Collins Publishers; 2011.

6.           Reilly RR. The Closing of the Muslim Mind. Wilmington, Delaware: ISI Books; 2010.