Hva betyr det egentlig å støtte Ukraina?

I debatten om Ukraina-krigen har begrepet «støtte» nesten alltid blitt forstått som våpen, penger og militær hjelp. Men i en samtale mellom Ole Asbjørn Ness, Mahmoud Farahmand og Helge Lurås etter toppmøte i Alaska mellom Putin og Trump ble dette perspektivet utfordret.

Farahmand, stortingsrepresentant for Høyre, understreket at krigen til slutt vil ende ved forhandlingsbordet – som alle kriger gjør. – Spørsmålet er i hvilken tilstand Ukraina setter seg ved bordet. Skal man oppnå en fordelaktig avtale, må Ukraina klare å påføre russerne tap og vinne terreng. Hvis ikke vil de møte opp som den svake parten, sa han.

Han pekte på at Ukraina sliter med ressurstilgangen, både når det gjelder personell og materiell. – Selv om vi leverer våpen, så må soldater trenes opp. Det tar tid å bygge erfaring. Når man mister mange, blir også kompetansen borte. Russland har større strategisk dybde, og det er en realitet vi må forholde oss til, sa Farahmand.

Lurås: – Den virkelige støtten er å få slutt på krigen

Helge Lurås mener Vesten må endre perspektiv på hva det vil si å støtte Ukraina.

– Når vi sier at det nå er viktigere enn noensinne å støtte Ukraina, ligger det implisitt at den eneste måten er å gi dem mer våpen. Men den virkelige måten å støtte Ukraina på er å bidra til å få slutt på krigen, sier han.

– Det er ukrainere som dør, det er ukrainere som blir skadet og mister sine kjære. Det er ikke nødvendigvis slik at Zelenskyjs regime og den ukrainske befolkningen har de samme interessene. Mange i den politiske eliten kan ha insentiver til å fortsette unntakstilstanden og unngå ansvar for korrupsjon, ifølge Lurås.

Han mener en ubehagelig fred kan være bedre enn en endeløs krig. – Et rest-Ukraina kan bli et fungerende samfunn. De har vist innovasjon, bygget opp egen våpenindustri og kan utvikle seg økonomisk – men ikke hvis landet tappes for unge menn og lever under konstant mobilisering, sa han.

To syn på hva som er støtte

Farahmand advarte på sin side mot å tro at en avtale kan komme uten at Ukraina først styrker sin stilling. – Hvis man nå bare skyver Ukraina inn i forhandlinger, så vil det oppfattes som svakhet, ikke bare av Russland, men også av Kina og Iran. Signaleffekten er enorm, sa han.

Lurås avviste at tiden jobber for Ukraina.

– Hver måned som går, blir Ukrainas forhandlingsposisjon dårligere, ikke bedre. Selv med amerikansk støtte er de på defensiven militært. Det er et faktum. Derfor er det illusorisk å tro at de får en bedre posisjon ved å fortsette krigen, sa han.

Et spørsmål om definisjoner

Mens Farahmand la vekt på at støtte innebærer å gi Ukraina mulighet til å kjempe seg til et bedre forhandlingsgrunnlag, mente Lurås at støtte bør bety å legge til rette for en fredsavtale – selv om den innebærer smertefulle kompromisser.

Samtalen peker på et grunnleggende dilemma i norsk og europeisk politikk: Når vi sier vi «støtter Ukraina», hva mener vi egentlig? Handler det om å holde liv i krigen, eller å avslutte den?