Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Alle politikere sier de vil ha flere i arbeid. Samtidig gjør NAVs og politikernes egne regler at uføretrygdede ikke tør å prøve seg i jobb. Risikoen for å miste den økonomiske tryggheten er for stor.
Alle partiene vil ha flere i jobb. Norge trenger alle, og uføre er en del av denne pakken.
Men man er ikke ufør fordi man vil – det ligger årsaker bak. Årsaken kan være handikap, andre fysiske utfordringer, psykiske utfordringer eller en blanding av disse. Og her har alle sittende partier sørget for at reglene forhindrer tusenvis av uføre i å kombinere uføretrygd og lønnsinntekt.
Jeg er selv ufør, og har opplevd at jeg ikke kan ta sjansen på det jeg skal beskrive under, når det gjelder det økonomiske aspektet ved kombinasjonen uføretrygd og lønnsinntekt. Dette er en av grunnene til at jeg engasjerer meg politisk.
Men tusenvis av uføre har lyst til å jobbe, eller i hvert fall prøve. Noen kan 20 %, 30 %, 40 %, 50 %, men kan ikke ta sjansen på dette på grunn av NAVs økonomiske regler, satt av politikerne våre, når det gjelder å kombinere uføretrygd og lønnsinntekt.
Og her kommer utfordringen:
Utfordringen er å planlegge framtidig inntekt, samtidig som uføretrygden ikke reduseres den dagen man slutter å jobbe. Kombinasjonen av inntekt fra jobb og uføretrygd må jo være minimum lik uføretrygden for at det skal lønne seg.
Og det er her problemene starter. For NAV sier at det kan være lurt å registrere en mye høyere inntekt enn forventet årsinntekt for de månedene man jobber i NAVs inntektsplanlegger.
Alternativ 1:
Utgjør lønnsinntekten mer enn uføretrygden i dag, er det mulig å legge så høy inntekt i inntektsplanleggeren at uføretrygd ikke utbetales disse månedene. Eventuelt etteroppgjør foretas ikke før langt ut i året etter, så det kan bli lenge å vente på tilbakebetaling.
De fleste ser jo på hva man har i måneden – det er jo det man skal leve av. Så å kombinere uføretrygd og lønnsinntekt må tilsvare minst det man har i uføretrygd alene per måned.
Alternativ 2 hos NAV er heller ikke en trygg beregning av kombinasjonen uføretrygd og lønnsinntekt. Det er å registrere forventet inntekt ut året. Da blir uføretrygden redusert per måned ut året. Og igjen får man ikke etteroppgjør for lite/mye utbetalt før langt ut i året etter.
Uansett hvilket alternativ man velger å registrere, ser man hvordan uføretrygden per måned blir redusert. Da må man vite at lønnsinntekt minst vil tilsvare reduksjonen i uføretrygd.
Registrerer man feil forventet inntekt, uansett alternativ i inntektsplanleggeren, får man ikke etteroppgjøret for lite/mye før langt ut i året etter.
Så må man ta hensyn til at man også får utgifter ved å ha en jobb. Det kan være bilutgifter, offentlig transport m.m. Dette må også tas med i regnestykket. Fradrag for dette skjer først ved skattemeldingen – men dette er utgifter som må ut hver måned.
For mange tusener av uføretrygdede gjør derfor politikerne og NAVs regler at man ikke tør å prøve å kombinere uføretrygd og lønnsinntekt. Man ofrer ikke sin eneste økonomiske trygghet for noe man ikke vet om vil lønne seg.
Så min utfordring til politikerne er dette: Ønsker dere flere ut i arbeid? Ønsker dere å inkludere oss uføretrygdede i arbeidslivet, slik dere roper at vi trengs? Da må dere slutte å mistenkeliggjøre oss uføretrygdede. Legg heller til rette for at vi kan bidra. Sørg for at vi kan prøve oss uten å miste den økonomiske tryggheten vi i det minste vet at uføretrygden gir oss hver måned. Dette vil jeg og DNI jobbe for å gjøre enklere.