Helge Lurås mener at Donald Trump har skapt en sjelden mulighet for fred i Ukraina, men advarer om at europeiske ledere og president Volodymyr Zelenskyj kan sabotere prosessen med urealistiske krav.
– Begge var disiplinerte. Også Zelenskyj, som stilte i dress. Denne gangen holdt de seg til det som er nødvendig for å ikke føre hele fredsprosessen av skinnene, sier Lurås om pressemøtet mellom Trump og Zelenskyj i Det hvite hus.
Han påpeker at Trump under møtene med de europeiske lederne tydelig viste frustrasjon da de uttalte seg foran pressen.
– Når en del av dem snakket, kunne man se at Trump gremmet seg. Han så i bordet. Han hørte ting som han forsto ville være helt uakseptabelt for Russland, sier Lurås.
Han peker også på at de europeiske lederne dro hjem etter at Trump hadde snakket med Putin. Meningen var at de skulle bli til middag.
Våpenhvile urealistisk
Ifølge Lurås er europeiske krav om våpenhvile urealistiske.
– Trump sa faktisk selv under pressemøte med Zelenskyj at en våpenhvile ikke er gunstig for den parten som står best militært. Den kan brukes til å befeste posisjoner og flytte tropper og materiell for parten på defensive, som er Ukraina. Dette hadde han nok ganske direkte hørt fra Putin i Alaska, sier Lurås.
– Russland har et lite militært overtak på bakken, mens ukrainerne er på defensiven. For Russland å gi fra seg den fordelen de har, som et første steg i en forhandlingsposisjon, er urealistisk, slår Lurås fast.
Han mener Trump har vist en forståelse for dette som europeiske ledere mangler.
– Hvis de forstår logikken og likevel krever våpenhvile, så er det egentlig et forsøk på å sabotere fredsprosessen. Hvis de ikke forstår det, lever de i en fantasiverden, sier Lurås.
Sikkerhetsgarantier – men ikke tropper
Et annet sentralt tema er sikkerhetsgarantier for Ukraina. – Det er mulig å tenke seg en tekst som ligner NATOs artikkel 5, uten at det betyr stasjonering av tropper, forklarer Lurås.
Han minner om at artikkel 5 ikke gir noen absolutt plikt til militær innblanding.
– Den utløser bare en plikt til å ta grep. Militærdeltakelse er bare ett av alternativene. Man kan velge økonomiske eller politiske sanksjoner. Allerede i dag gjør NATO-land mer for Ukraina enn de strengt tatt er forpliktet til etter artikkel 5, sier Lurås som leser opp fra artikkelen.
«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle. De er følgelig blitt enige om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelse av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar som er anerkjent ved artikkel 51 i de Forente Nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter, straks å ta slike skritt, der under bruk av væpnet makt, som den anser for nødvendig for å gjenopprette og opprettholde det nord-atlantiske områdes sikkerhet.»
Artikkel 5 utløses kun ved et væpnet angrep mot et eller flere medlemsland i Europa eller Nord-Amerika.
- Den gjelder altså ikke automatisk ved cyberangrep, sabotasje, press eller gråsonekonflikter, med mindre medlemslandene politisk blir enige om å tolke det som et «væpnet angrep».
- At NATOs medlemsland må være enige i at terskelen er nådd, betyr at det er en politisk beslutning, ikke en automatisk mekanisme.
Traktaten slår fast at et angrep på ett er et angrep på alle. Men selve forpliktelsen er formulert med forbehold:
«vil hver av dem … bistå den eller de angrepne parter … ved å ta slike skritt, derunder bruk av væpnet makt, som den anser for nødvendig.»
Dette innebærer:
- Hvert medlemsland bestemmer selv hvilke tiltak som er «nødvendige».
- Tiltak kan variere fra diplomatisk støtte og økonomiske sanksjoner til våpenhjelp eller direkte militær innsats.
- Det er altså ingen automatisk plikt til å sende soldater eller bruke militærmakt – selv om teksten åpner for det.
Å plassere vestlige tropper i Ukraina mener han er uakseptabelt for Putin.
– Det vil være en kruttønne både fra russisk og vestlig perspektiv. Det øker faren for militære konfrontasjoner mellom NATO og Russland veldig mye. At europeiske ledere foreslår noe sånt, tyder ikke på strategisk modenhet, sier han.
Møte mellom Putin og Zelenskyj – for tidlig
Lurås er også kritisk til at europeerne krever et raskt toppmøte mellom Putin og Zelenskyj.
– Det strider mot alt vi kjenner historisk om forhandlinger. Slike møter kommer normalt helt til slutt, når man allerede har en avtale klar til signering. Å møtes nå kan få hele prosessen til å kollapse, sier han.
Han viser til Oslo-avtalen mellom Israel og PLO som eksempel på en lang prosess før lederne møttes.
– Poenget er å unngå at topplederne må ta stilling til uløste spørsmål ansikt til ansikt. De har mindre handlingsrom og kan vanskelig gi etter på en måte som ikke svekker deres autoritet, forklarer Lurås.
Trump som pragmatiker
Trump ser derimot annerledes på dette, mener Lurås.
– Han har erfaring fra næringslivet og eiendomstransaksjoner. Der kan man skjære gjennom når man selv eier firmaet. Men dette er noe helt annet. For politiske ledere handler det om historiske rettigheter, nasjonal prestisje og befolkningens forventninger, sier Lurås.
Han peker på at Trump betrakter territorium mer pragmatisk.
– For ham betyr det lite om Ukraina må gi fra seg 20 prosent av landet, inkludert hele Donetsk og Krim. Han tenker: Hvorfor insistere på områder man allerede har tapt? Da kan man heller få fred, gjenoppbygge og begynne å handle igjen med Russland, sier Lurås.
Zelenskyj og europeerne – vil de egentlig ha fred?
Lurås stiller spørsmål ved om Zelenskyj i det hele tatt ønsker en realistisk fred.
– Det virker som hans spill de siste månedene har vært å skape situasjoner som gjør det umulig for Russland å si ja, slik at prosessen kollapser, sier han.
Han advarer om konsekvensene dersom fredsprosessen bryter sammen.
– Da vil Trump trekke USA ut av direkte støtte. Ukraina vil stå svakere for hver måned, og vil få dårligere betingelser i fremtidige forhandlinger enn de kan få nå, sier Lurås.
En unik mulighet
Til tross for utfordringene mener Lurås at Trumps initiativ har skapt en unik mulighet.
– Trump har klart å få dette tilbake i et spor hvor Putin er villig til å snakke, villig til å gi noe, villig til å diskutere sikkerhetsgarantier. Det er en mulighet som neppe kommer igjen med en annen president, sier han.
Han mener Europa og Ukraina bør gripe sjansen.
– De har nå fått en mulighet til å komme ut av dette med mekanismer som gjør at de kan redde ansikt. Alternativet er en forlenget krig med stadig dårligere utgangspunkt for Ukraina, avslutter Lurås.