En ny rapport fra Retriever, bestilt av Stiftelsen Fritt Ord, viser angivelig store skjevheter i hvem som får slippe til i norske medier. Menn, eldre og personer med nordiske navn dominerer – både som kilder, kommentatorer og journalister.

Det skriver Fritt Ord i en pressemelding.

Analysen bygger på rundt 8 000 unike nyhetsoppslag fra 2024. Seks av ti kilder i norske nyhetsartikler er menn, og de fleste uttaler seg i posisjon som ledere eller beslutningstakere. Kvinner opptrer sjeldnere, og da oftest som privatpersoner eller med bakgrunn fra omsorgsyrker.

Blant journalistene er menn også i flertall. Litt over halvparten av artiklene er skrevet av mannlige journalister, mens kvinner står bak en tredjedel. I aldersgruppen 50–60 år er sju av ti journalister menn, mens det kun i 20-årene er kvinner i flertall.

Ulikheten er enda tydeligere blant kommentatorene: Tre av fire kommentarer er skrevet av menn. I 60-årene er det nesten bare mannlige stemmer, mens gruppen 30–39 år er den eneste med lik fordeling. Menn skriver oftest om politikk, mens kvinner oftere skriver om sosiale forhold, viser studien.

Rapporten viser også at ni av ti personer som kommer til orde i norske medier har nordisk navneopprinnelse. Personer med utenlandske navn er sjeldne – både som kilder og journalister.

Les også: Anmelder NRK til Økokrim for korrupsjon

Ifølge Retriever peker tallene på at mangfold i redaksjonene henger direkte sammen med mangfold blant kildene: yngre journalister bruker oftere yngre kilder, kvinner henter inn flere kvinner, og journalister med utenlandske navn intervjuer oftere kilder med samme bakgrunn.

Hovedvekten av talspersonene befinner seg i aldersgruppen 50–59 år, mens de yngste og eldste slipper til minst. Toppledere og politikere dominerer nyhetsbildet og utgjør alene mer enn en tredjedel av alle uttalelser som ble kartlagt.

Les også: Unge etterlyser mer nyanser og nøytralitet i mediene

At eldre menn og nordiske navn preger nyhetsbildet kan tolkes som en demokratisk utfordring, mener enkelte. Samtidig kan det også ses som et uttrykk for at det ofte er personer i slike posisjoner som faktisk sitter med beslutningsmyndighet og formell makt.

Hvorvidt ubalansen først og fremst er et problem for mediene, eller et speilbilde av samfunnet, er dermed et åpent spørsmål.