Djordje Wilms, som nå er siktet for drap og terror etter å ha knivdrept Tamima Nibras Juhar i Oslo, fikk høsten 2024 plass i en vanlig skoleklasse uten at lærerne visste noe om hans voldshistorikk eller høyreekstreme ytringer.

Ifølge Dagsavisens kilder ble lærerne aldri informert, til tross for at Wilms hadde truet fosterforeldre med kniv og øks, og senere sendt drapstrusler til en barnevernsansatt. Politiet, barnevernet og skoleledelsen har i ettertid nektet å svare på om de ga noen form for varsling til skolen.

Dette skaper stor usikkerhet og betydelig bekymring, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, som etterlyser klare systemer for informasjonsdeling.

Flere lærere forteller at Wilms fremsto som en rolig og anonym elev, uten atferd som ga grunn til bekymring. Ifølge Dagsavisens opplysninger ble det heller ikke iverksatt spesielle tiltak rundt ham i klassen. Først etter drapet ble sammenhengen mellom eleven og de tidligere hendelsene kjent.

Jon Oddvar Holthe i Skolenes Landsforbund bekrefter at dette ikke er et unntak. Han sier: – All informasjon om voldelig, truende eller kriminell bakgrunn har jeg fått fra elevene selv, aldri fra skolens ledelse, barnevern eller politi.

Både lærernes fagforeninger og tidligere justisminister Knut Storberget krever nå lovendringer som sikrer informasjonsplikt mellom etater.
– Når systemet ikke fanger opp alvorlige trusler og ekstremisme, setter det både ansatte og elever i fare, advarer Røsvoll.