Sløseriombudsmannen retter søkelyset mot hvordan EU-regelverk tas inn i norsk lov. Han mener politikere ikke kan ha oversikt over konsekvensene av de mange nye reguleringene.
– «EU lager politikk i et forrykende tempo» fortalte en statssekretær i Utenriksdepartementet til E24 nylig, skriver Sløseriombudsmannen Are Søberg på Facebook.
Hele 650 EU-regler nå står i kø for å bli tatt inn i norsk lov, påpeker han.
Ett eksempel: vifter
Han viser til EUs oppdaterte regelverk for regulering av vifter, som alene teller 13.452 ord.
– Hvor stort trykk skal vifter ha, hvor raskt skal de rotere, hvilken form bør bladene ha, og så videre? Dette har en gruppe i EU jobbet med siden 2014. Nå står lovteksten på 13452 ord på trappa for å bli tatt inn i norsk lov, skriver han.
Søberg understreker at dette bare var én av 60 nye regler som skulle implementeres på én dag.
Selv om han påpeker at regler om vifter kanskje ikke er de mest problematiske, stiller han spørsmål ved hvorvidt de også kan inneholde kostnadsdrivende og problematiske bestemmelser for industrien.
Les også: NTNU har brukt 16 millioner på forprosjekter for ny trapp: Blir skrinlagt
– Har dere tillit til politikerne?
Sløseriombudsmannen uttrykker sterk tvil om hvorvidt politikerne faktisk setter seg inn i detaljene til hver enkelt sak. Titusenvis av ord per regulerung, med flere titalls reguleringer som skal vedtas samtidig, kan by på utfordringer, insinuerer han.
– Har dere tillit til at våre politikere har lest gjennom og vurdert grundig reglene for regulering av vifter, og de 59 andre EU-reglene som skulle innføres samme dag?, spør Sløseriombudsmannen.
Han konkluderer med at prosessen åpner for at mye kan passere inn i norsk lov uten grundig vurdering.
– Her må det være fair å mistenke at det glir inn mye tøys i norsk lovverk som vi ikke aner konsekvensene av.
E24 har tidligere omtalt EØS-etterslepet som har vokst siden Senterpartiets utgang fra regjeringen. Ifølge regjeringens siste oversikt ligger flere hundre EU-regler til behandling for innlemmelse i EØS-avtalen, med alt fra tekniske bestemmelser til større politiske direktiver.
Diskusjonen om viftedirektivet blir dermed et eksempel på den større debatten om EØS: hvor mye kontroll Norge egentlig har over sitt eget lovverk, og hvor grundig regelverket vurderes før det tas inn i norsk rett.