En ny, omfattende studie finner at skadevirkningene fra flom i Europa i stor grad er dempet av bedre beredskap, varsling, byggeskikk og vern – til tross for at flere mennesker og større verdier bor i utsatte områder.

Analysen er publisert i Science Advances og omfatter 1 729 elveflommer, kystflommer, hurtigflommer og sammensatte hendelser mellom 1950 og 2020, som ifølge forskerne står for mellom 83 og 96 prosent av alle flomrelaterte konsekvenser i perioden.

I studien heter det at «befolkning og økonomiske verdier i risiko har økt, men effekten av denne økningen er i stor grad oppveid av redusert sårbarhet som følge av forbedret risikostyring».

Forskerne skriver at «i de fleste regioner [er] omfanget av flomskader relativt til 1950-baselinjen primært regulert av direkte menneskelige handlinger». Med andre ord har bedre flomvern, tidligvarsling, beredskap og byggestandarder hatt større betydning for skadeomfanget enn endringer i selve klimaet.

Resultatet er et helhetsbilde der bedre risikostyring over tid har virket – og i stor grad tatt brodden av skader som ellers kunne blitt langt større. Vi har opplevd tydelig nedgang i både dødelighet og økonomiske tap når man ser dem i forhold til samfunnets totale størrelse.

Les også: Elvia trapper opp: Advarer mot livsfarlige strømledninger når «Amy» treffer

Dødsfallene knyttet til flom i Europa er mer enn halvert siden 1950-tallet, og økonomiske tap målt opp mot BNP er nå omtrent en tredel av nivået på 1950-tallet, ifølge tallene i Science Advances.

Effekten av rene beskyttelsestiltak (flomvern) estimeres til en reduksjon på 14–21 prosent av samlede flomskader – og enda høyere siste tiår – når man ser på faktiske hendelser som likevel ga skade.

Forskerne peker på at erfaringene de siste 70 årene viser et klart bilde: investering i tilpasning har fungert, og i stor grad tatt brodden av det som ellers kunne vært langt mer ødeleggende flomhendelser.