KrFs valgresultat på 4,2 prosent ble feiret som en seier valgnatten. Likevel har det i ettertid kommet sterk kritikk fra flere erfarne tillitsvalgte, som mener partiets linje i Gaza-spørsmålet og åpning for Frp-statsminister har skadet KrFs kjerneprofil og svekket støtten i sentrale velgergrupper.

Flere tillitsvalgte som Vårt Land har snakket med peker på at KrF mistet grep om sentrumsorienterte velgere, særlig blant kirkegjengere og velgere som tidligere støttet partiet etter retningsstriden i 2018. Mange mener partiets vegring mot å kritisere Israels krigføring har skapt uro i partiapparatet.

– Jeg mente at nå var det nok, sier tidligere statssekretær og Oslo-tillitsvalgt Yngve Slettholm, som i valgkampen sendte en kritisk e-post til partiledelsen om partiets «lefling med Israels inhumane politikk i Gaza». Han mener KrFs stillhet i møte med Israels voldsbruk svekket troverdigheten på menneskerettigheter og kristne verdier.

I «gullfylket» Vest-Agder opplevde KrF tilbakegang til tross for økt stemmetall nasjonalt. I Vennesla, en av partiets tradisjonelt sterkeste bastioner, ble KrF forbigått av både Ap og Frp. Lokale profiler mener Gaza-linjen og usikkerhet rundt Frp-samarbeid skapte velgerflukt.

– Jeg fått signaler fra mange om at dette enten var siste gang de stemte KrF, eller at siste gang var forrige valg, sier gruppeleder Eirik Hodnemyr i Vennesla.

Ifølge valgforsker Johannes Bergh kan KrFs tydelige borgerlige linje ha vært avgjørende for å sikre taktiske stemmer over sperregrensen, men han omtaler det som et sjansespill og påpeker at veksten ikke skyldes noen ny konservativ velgerbølge. Nå venter en intern evaluering – og mulige retningsvalg for partiets videre kurs.