Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Hver dag går barn på skolen med en klump i magen. Ikke fordi de gruer seg til å lese og regne, men fordi de frykter neste kommentar, neste dytt i skolegården eller å bli oversett i timen. Mobbing er et svik – fra mobberen, fra skolen og fra samfunnet. Barn fortjener en trygg skolehverdag, og vi må gjøre alt for å sikre dem det.

Barns egne svar forteller den triste sannheten at alle former for mobbing øker.

Det er ikke bare statistikk, det er barn som opplever at deres viktigste sosiale arena blir fylt med utrygghet og redsel.

I altfor mange år har det vært den som blir utsatt for mobbing som har måttet bære konsekvensene. De har måttet bytte skole, mens mobberen blir værende, ofte uten konsekvenser. Det er både urettferdig og uakseptabelt. Hvordan kan vi forvente at barn skal lære og utvikle seg i et miljø preget av frykt og utrygghet?

For oss i FrP er det helt klart: Det er mobberen som skal bytte skole, ikke offeret.

FrP foreslår en rekke tiltak for å sikre at alle barn får en trygg skolehverdag. Blant annet at det skal kunne være mulig å bytte ut deler av skoleledelsen dersom de over tid ikke håndterer mobbesaker. Det holder ikke med tiltak som ikke fungerer, barn som blir utsatt for urettferdighet fortjener bedre. Vi må stille krav til at skolene innfører tiltak som faktisk virker, fordi alle elever fortjener en trygg skolehverdag.

For å få et trygt og godt læringsmiljø er det også viktig at læreren igjen blir sjefen i klasserommet. Det innebærer blant annet at læreren skal ha et regelverk som gir rom for å gripe inn dersom elever utagerer verbalt, for eksempel med trusler, eller fysisk, uten å måtte frykte konsekvenser for egen stilling. Når læreren trygt kan gripe inn, skaper det en forutsigbar hverdag for elevene, og kanskje spesielt for dem som blir utsatt for mobbing.

Les også: SIFO: Unge har bare «middels» økonomikunnskap

Vi vet at for mange barn er skoledagen ikke fylt med læring, men med utrygghet og mobbing. Og vi vet at bak hvert tall i statistikken ligger en historie, og altfor ofte, en elev som ikke ble hørt eller sett. Det finnes elever som opplever en skoleledelse som ikke tar dem på alvor når de forteller om mobbing, dette kan med ikke å akseptere.

Det er på høy tid å snu systemet. Vi skylder barna våre det. Å si at «alle har rett til en trygg skolehverdag» er ikke nok. Vi må vær garantisten for det.