Nye dokumenter viser at norske myndigheter systematisk førte lister over sjøfolk som ble nektet arbeid etter andre verdenskrig. En av dem var krigsseileren Harald Grande, som deltok i Normandie-invasjonen og senere fikk krigsmedalje for innsatsen.

Etter at FriFagbevegelse fikk innsyn i de tidligere hemmeligstemplede dokumentene, kommer det fram at Grande sto oppført på flere svartelister som ble utarbeidet av Nortraship og Arbeidsdirektoratet. Disse listene, med navn som «Bad elements list» og «Handelsdepartementets sortsliste», ble brukt til å vurdere hvem som fikk arbeide til sjøs.

Datteren Randi Grande Skullerud sier til FriFagbevegelse at hun er rystet over opplysningene. – Etter den innsatsen han gjorde for vår frihet, alt han risikerte, så skal han bli stemplet? Det gjør meg forbanna, sier hun.

Ifølge Sjømannsforbundets advokat Terje Hernes Pettersen kunne svartelistingen få alvorlige konsekvenser for dem som ble rammet. Han beskriver ordningen som uverdig og rettssikkerhetsmessig problematisk.

– Oppføring i listen var primært basert på rapporter fra skipsføreren og hans skjønn. Sjøfolkene hadde trolig null rettsvern eller kontradiksjon, sier Pettersen til Dagsavisen.

Totalt skal mer enn 4000 sjøfolk ha stått oppført på slike lister, ifølge Norsk senter for krigsseilerhistorie. Enkelte ble nektet arbeid i flere tiår, fram til praksisen ble avviklet i 1989.

Historikere og etterkommere mener saken kaster nytt lys over behandlingen av norske krigsseilere, som lenge kjempet for både økonomisk og moralsk oppreisning etter innsatsen under krigen.