Historikeren Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger mener problemet i akademia ikke er at kvinner stenger hverandre ute, men at menn har blitt «servile feiginger» som gjemmer seg i byråkratiet og unngår å ta tydelige standpunkt, ifølge Khrono.

Bakgrunnen er en pågående debatt om kjønnsdynamikk i akademia, der blant andre Cecilie Hellestveit ogf Benedikte Moltumyr Høgberg har hevdet at kvinner ofte stenger hverandre ute og vokter fellesskapet i en maktkamp.

Smith-Solbakken sier hun kjenner igjen hersketeknikker fra begge kjønn, men hun kjøper ikke premisset om at det primært er et kvinneproblem. Hun mener hovedproblemet i dag ligger et annet sted. Hun peker på en byråkratisert kultur – og feige menn.

– Jeg synes ikke vi har et kvinneproblem. Det er mer mennene, sier hun til Khrono.

Savner «tøffe menn» i akademia

Professoren beskriver en tydelig endring i akademisk kultur de siste 20 årene. Hun opplever at det tidligere fantes flere markerte, tydelige forskere – både menn og kvinner – som sto for noe og tok kontroversielle standpunkt i offentligheten.

I dag mener hun at mange mannlige akademikere først og fremst er opptatt av å tilpasse seg systemet og gjøre karriere gjennom komitéarbeid, kvalitetssystemer og administrativt arbeid, fremfor å ta faglige og verdimessige konflikter i det åpne rom.

Hun sier hun «savner de tøffe mennene» i akademia, og trekker fram tidligere profiler som Thomas Hylland Eriksen, Per Maurseth og Edvard Bull som eksempler på forskere som tok tydelige, alvorlige standpunkt og preget den offentlige debatten, skriver Khrono.

Les også: Hevder kvinner stenger hverandre ute i akademia

Mener menn har tatt over «kvinnelige» hersketeknikker

Smith-Solbakken beskriver dagens akademiske system som sterkt byråkratisert, der makt og posisjoner i stor grad går til dem som behersker det interne spillet: komiteer, fagplaner, søknadsprosesser og interne utvelgelser.

Hun mener menn i økende grad har tatt i bruk indirekte, relasjonelle og mer subtile former for maktutøvelse – teknikker som tidligere gjerne ble omtalt som «kvinnelige hersketeknikker».

I stedet for åpne faglige konflikter, ser hun mer av stille utestengelse, sosial posisjonering og bruk av system og regler til å marginalisere uønskede stemmer.

Samtidig understreker hun at også kvinner kan bruke slike virkemidler. Hovedpoenget hennes er at kjønnsforskjellene er mindre relevante enn den kulturen som har vokst fram i akademia som helhet.

Les også: Akademisk frihet og dobbeltmoral

Ytringsrommet krymper

Smith-Solbakken kobler også utviklingen til det hun omtaler som et «krenkesamfunn», der både menn og kvinner raskt griper til krenkelse som argument når debatten blir tøff.

– Jeg synes jo veldig mange menn i akademia i dag er feiginger. Servile feiginger, sier hun til Khrono.

Hun mener ytringsrommet i akademia er blitt mindre, og at flere mannlige forskere nå «tjener systemet» ved å unngå kontroverser som kan skape konflikt med ledelse, kolleger eller eksterne interessenter.

— Ytringsrommet er ikke så stort i akademia i dag. Disse mennene tjener systemet. Det skyldes byråkratiet — men også krenkesamfunnet vi lever i. Kommer det opp en litt hard debatt, trekkes krenkekortet med en gang. 

Samtidig peker hun på at det fortsatt finnes akademikere som våger å stå i stormen, og nevner blant annet Cecilie Hellestveit som en som viderefører tradisjonen med skarpe, empirisk forankrede og teoretisk begrunnede standpunkt i offentlig debatt.