En debatt om kjønn, konkurranse og maktspill i akademia har blusset opp etter uttalelser fra forsker Cecilie Hellestveit og jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.

Begge mener kvinner ofte bruker kollektive hersketeknikker og stenger andre kvinner ute fra faglige miljøer, ifølge et mye delt intervju i Universitetsavisa.

Sosiale portvoktere

Hellestveit beskriver det hun mener er et mønster der kvinner regulerer hvem som er «innenfor» og «utenfor», og bruker sosiale sanksjoner for å delegitimere konkurrenter.

– Kvinner vokter fellesskapet. De håndhever normene for hvem som er «innenfor» og «utenfor». Utestengning, utfrysing og sanksjon mot dem som snakker med «de utestengte» er klassiske virkemidler. De er ikke voldelige, men kan være nådeløse, sier Hellestveit.

Hun peker blant annet på invitasjonslister, nettverk, paneler og stipendkomiteer som arenaer der slike mekanismer opptrer.

– Det jeg ser nå, er sosiale sanksjoner som rammer gjennom nettverk: hvem som inviteres, hvem som snakker med hvem, hvilke scener du får stå på — og hvem som tas i nåde hvis de ikke snakker med deg.

Høgberg støtter henne i et Facebook-innlegg, og hevder mange kvinner «spenner ben på andre kvinner på vei opp».

– De moraliserer og ser ned på egenart, blir spydige og ubehagelige og nedlatende. Og slik får kvinner — unge som eldre — gjerne et dårligere selvbilde enn menn, skriver Høgberg.

Kvinner lærte å konkurrere på menns premisser

Line Joranger, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier til Khrono at utviklingen må sees i lys av historien. Hun mener kvinner som kom inn i akademia i tidligere tiår, raskt oppdaget at de måtte tilpasse seg en mannsdominert kultur for å overleve faglig og karrieremessig.

Ifølge Joranger førte dette til at noen kvinner adopterte strategiene som tidligere ble brukt til å holde dem nede. Hun viser til at opptaket av kvinner skapte nye former for konkurranse, og at enkelte så andre kvinner som større trusler enn menn.

Samtidig mener hun bildet er i endring: Flere kvinner rekrutterer nå kvinner, støtter hverandre og bygger strukturer som motvirker tidligere mønstre. Transparens om ansettelser, stipend, komitévalg og faglig fremgang er ifølge Joranger avgjørende for å få et oppryddet system.

Les også: Forskere skjuler nullfunn – koster samfunnet milliarder

Uenighet: — Det blir for enkelt å skylde på kjønn

Flere av dem Khrono har intervjuet, er kritiske til Hellestveits og Høgbergs fremstilling.

Nobelprisvinner i medisin, May-Britt Moser, sier til Khrono at problemstillingen er kompleks og ikke et felt hun vil uttale seg normativt om. Likevel understreker hun at sosial kontroll, ekskludering og forakt kan forekomme uavhengig av kjønn.

Moser beskriver sosialisering som en dynamikk som kan være «smertefull og ødeleggende» når den brukes til å ydmyke eller skape skam. Hun påpeker at dette ikke er biologisk bestemt, men en form for sosial påvirkning mennesker utsetter hverandre for – og at alle har et ansvar for å løfte de som vil la seg løfte.

Historiker og nestleder i Forskerforbundet, Hilde Gunn Slottemo, mener erfaringene hennes viser stor intern variasjon i begge kjønn. Hun sier hun har møtt både menn og kvinner som løfter, og menn og kvinner som stenger ute – og at det er for enkelt å generalisere.

Språkviter og forfatter Helene Uri mener på sin side at utfrysing og utestenging er «nokså kjønnsnøytralt». Hun viser til maktstrukturforskning som antyder at menn ofte velger menn, mens kvinner generelt er mer åpne for å velge begge kjønn.

Les også: Akademisk frihet og dobbeltmoral

Utestenging kan være mer synlig blant kvinner

Professor i psykologi ved Nord universitet, Gunhild Birgitte Sætren, sier hun kjenner igjen deler av beskrivelsen fra både oppvekst og akademisk yrkesliv. Hun mener utestenging og isolasjon kan være «nådeløse virkemidler» brukt hyppigere i kvinnedominerte sosiale miljøer, men understreker at fenomenet ikke er biologisk.

Sætren beskriver det som kulturelt overført adferd som kan forekomme hos alle kjønn. Samtidig fremhever hun at hun også har møtt mange kvinner som aktivt løfter andre kvinner og bygger inkluderende fagmiljøer.

Striden om hvorvidt kvinner stenger hverandre ute, eller om maktspillene i akademia er kjønnsnøytrale, splitter fagmiljøene. Mens noen peker på historiske strukturer og sosialiseringsmønstre som forklaringer, mener andre at problemet først og fremst handler om kultur, konkurranse og makt – ikke kjønn.

Det eneste alle ser ut til å være enige om, er at akademia fortsatt preges av uformelle nettverk, subtile sanksjoner og kamp om posisjoner.